Table of Contents Table of Contents
Previous Page  29 / 36 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 29 / 36 Next Page
Page Background

N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 7

2 9

NOTABENE

NYE REGLER

mot vold og trusler i arbeidslivet

Fra årsskiftet er det innført regler som pålegger virk-

somhetene ansvar for kartlegging og tiltak som fore-

bygger volds- og trusselsituasjoner.

I perioden 2011 til 2014 var det en fordobling av antallet

personer som ble meldt skadet som følge av vold og

trusler på jobben, viser tall fra Arbeidstilsynet. De nye

reglene som er vedtatt av Arbeids- og sosialdepartemen-

tet, skal bidra til å demme opp for denne negative utvik-

lingen.

Ansatte innen helse- og sosialfag og i offentlig admi-

nistrasjon, er de som oftest opplever vold og trusler. Men

risikoen er til stede i mange yrkeskategorier, også i privat

sektor.

– De som har eksponerte yrker med publikumskon-

takt kan være særlig utsatt. Blant Negotias medlemmer

kan dette for eksempel være selgere, skrankepersonell og

ansatte i frivillige organisasjoner med utadrettet aktivitet.

Verneombud og tillitsvalgte bør se til at virksomhetene

følger opp påleggene i de nye forskriftene, sier Negotia-

advokat Inger Olise Skarvøy.

De nye bestemmelsene stiller blant annet krav til at:

• Virksomhetene skal kartlegge hvilken risiko det er for

at arbeidstakerne kan bli utsatt for vold eller trusler.

• Arbeidstakerne får nødvendig opplæring i forebygging

og håndtering av volds- og trusselsituasjoner.

• Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte får nødvendig

informasjon bl.a. om hvilke rutiner som er satt i verk

for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trussel-

situasjoner.

• Virksomhetene gjennomfører de tiltak som må til, og at

ansatte som blir utsatt for vold og trusler blir fulgt opp

på en god måte i ettertid.

Mer info - Lovdata.no

Marsj for kvinne- og

menneskerettigheter

21. januar i år ble det arrangert

Women’s March» over store deler av

verden. Utgangspunktet var den

amerikanske valgkampen i fjor, hvor

Donald Trump kom med en rekke

nedlatende utspill overfor kvinner,

og i tillegg om blant annet religion,

legning, innvandring og klimaut­

fordringer. Marsjen i januar – dagen

etter presidentinnsettelsen – var et

tydelig budskap til den nye ameri-

kanske administrasjonen, og til

verden, om at kvinnerettigheter er

menneskerettigheter.

Da jeg ble invitert av en venninne

fra Canada til å delta i Women’s

March i Washington, tenkte jeg at

dette ville jeg være med på. Jeg var

litt skeptisk og avventende til om det

skulle bli noen opptøyer eller annen

uro. Men det ble det ikke. Det var så

overraskende rolig og vennlig.

SÅ lite hat. Ja, klart det var en del

«fuck Trump», men generelt var det

konstruktivt og gode paroler. Mange

gode budskap!

Det deltok folk i alle aldre, flest

kvinner naturlig nok, men det var

også mange menn. Hele befolknin-

gen var representert og alle minori-

teter. Mye rosa luer, såkalte

«Pussyhats» var å se. Feministenes

spark til Trump som mener at det er

greit med sexualisering av kvinner

og kvinnekroppen, var tydelig. Man

anslår at det var en halv million

mennesker som deltok i denne

marsjen bare i Washington. Utrolig

trangt ble det, litt ubehagelig til

tider, men det var ikke ett vondt ord

å høre. Samhold og samhørighet,

masse omsorg og kjærlighet, var det

jeg følte.

For meg var det en stor opplevelse

å være med, og jeg er imponert over

oppslutningen. Dette engasjerer alle!

Jeg fikk også mye oppmerksomhet på

grunn av mitt medbrakte norske flagg.

«Thank you for coming, thank you for

being here”, lød kommentarene hele

veien.

Hilde Fålun Strøm,

Forbundsstyremedlem og leder

i Negotia avdeling Svalbard