N E G O T I A M A G A S I N – 3 / 2 0 1 5
2 1
Når tilliten brytes
Det finnes alltid noen snydenstruper, så også i lønnsopp-
gjørene. I ett tilfelle ba en toppsjef bedriftens tillitsvalgte
om hjelp til kostnadskutt og fikk de ansatte til å avstå fra
årets fremforhandlede tillegg. Besparelsen førte til et
godt resultat, og toppsjefen ble belønnet med bonus av
styret. I tillegg til å begå tillitsbrudd, var dette også svært
uklokt. Ledelsen avslørte fravær av forståelse for lønns-
dannelsesmodellen og gjorde dessuten noe økonomisk
ulønnsomt: forhandlingene fikk sand i maskineriet i flere
år etterpå. Ledelsen vant slaget, men tapte krigen. Trikset
var ikke så smart likevel.
I norsk lønnsdannelse er ærligheten institusjonalisert,
og den skal praktiseres hvert eneste år. Det fungerer. Mye
fordi lønnsoppgjøret er en gjentakende øvelse. Tidligere
års tillitsbrudd kan straffes i påfølgende forhandlinger.
Gjentatte spill disiplinerer. Viktige, men vanskelige kvali-
teter som ærlighet får bedre kår under gjentatte spill.
Ærlighet er lik effektivitet
Hva betyr ærlighet for økonomien? Ærlighet reduserer
kostnadene til vakthold og forsikringer. Man slipper mye
plunder og heft, avtaler kan forhandles frem raskere,
transaksjonskostnadene blir mindre. I økonomisk
forstand er ærlighet en viktig verdi og lønner seg i veldig
mange tilfeller. Kanskje også derfor ærlighet er såpass
utbredt?
«Men hos oss er det helt motsatt!» utbrøt den italien-
ske økonomiprofessoren. «I Italia skal man i utgangs-
punktet ikke stole på noen. Det er først når en person
viser at han er ærlig, at du kan handle med tillit til
vedkommende.» En god økonom, som denne kvinnen,
forsto betydningen av ærlighet for økonomien. Og hun
tilføyde: «Jeg skulle ønske vi hadde det slik!»
Over ett år senere ga den greske ingeniøren uttrykk
for det samme. «Vi har mange problemer i Hellas for
tiden», sa han trist, «og ett av de største heter
korrupsjon.
Jeg skulle ønske den tilliten dere praktiserer, hadde
fungert hos oss!»
De fleste mennesker jeg har møtt, i Italia, i Hellas
og i andre land, har vært ærlige. De ønsker også å bli
kvitt korrupsjonen i eget land. Hvorfor fanges ærlige folk
i slike uærlighetsfeller, når det er mest ønskelig og mest
praktisk med ærlighet?
Den rette likevekten
De to norske økonomene Jens Chr. Andvig og Kalle
Moene har publisert arbeidet
How corruption may
corrupt.
Der viser de at nivået på korrupsjon kan anta to
stabile likevekter, en med fremherskende ærlighet og der
folk kan handle under tillit, og en der korrupsjonen er så
høy at ingen kan stole på noen. Likevektene er stabile, og
har man først havnet i den dårlige, er det vanskelig å
komme ut igjen. En økonomi der folk har tillit til hver-
andre, får høyere verdiskaping. Men det finnes en kritisk
mengde uærlighet, og når man dit, brister tilliten og man
får et overslag til den dårlige likevekten. Da tvinges folk
inn i et korrupt system. Verdiskaping tapes. Fraværet av
ærlighet hemmer den økonomiske utviklingen og redu-
serer velferden.
Norge scorer nesten best både i Transparency
International Corruption Perceptions Index og
i OECD-statistikken over realinntektsvekst. Den
økonomiske siden av den norske modellen leverer svært
gode resultater, også over tid.
Det er viktig for et land at det ikke er de uærlige som
når viktige verv og topposisjoner i samfunnet. Ærlighet
er ikke bare smart, det er lønnsomt også. Og verdt å ta
vare på.
La oss holde ærlighetsfanen høyt!
Helle Stensbak,
sjeføkonom i YS
«I Norge har vi valgt å basere oppgjørene på tillit – i utgangspunktet.
Det betyr at vi stoler på det motparten sier. Motparten nyter denne
tilliten helt til han eventuelt viser seg tilliten uverdig.»
«Hos oss er det helt motsatt!
utbrøt den italienske økonomi
professoren. I Italia skal
man i utgangspunktet ikke
stole på noen.»
Oppgjør med gjensidig tillit?
– Når lønnsoppgjørene gjennomføres, er
det partene som har den mest oppdaterte
informasjonen. Derfor er det viktig at de,
særlig arbeidsgiversiden, er ærlige i sin
informasjon om hva det er rom for, skriver
sjeføkonom Helle Stensbak i YS.
