N E G O T I A M A G A S I N – 2 / 2 0 1 5
1 8
Negotias FØRSTEDAME
Hun kom inn som
en vind i forbundets
besluttende organer
gjennom vervet som
Ung-leder for et tiår
siden. Siden har ikke
organisasjonen villet
gi slipp på henne som
sentral tillitsvalgt.
TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN
På landsmøtet i fjor høst ble Monica
Paulsen stemt fram som første nest-
leder – en plass opp fra posisjonen
hun har bekledd de seneste årene.
Det innebærer en ny tilværelse med
kontorplass på heltid i administra-
sjonens lokaler i Oslo.
– Å ta tre års permisjon fra innkjø-
perjobben i FMC Technologies, og
sette karrieren på pause for å bli
tillitsvalgt på heltid… Det må du
forklare.
– Ja, mange har spurt meg om
hvorfor. Svaret er at jeg ser på det
som et verdivalg, og det er nå jeg har
sjansen i Negotia. Jobben i FMC har
gitt meg mange muligheter, og jeg
regner med at jeg får nye etter endt
permisjonstid. Men nå skal jeg bruke
energien her. Det er så mange som
sier at vi har det så bra her i landet,
og i det norske arbeidslivet. Men så
skjønner de ikke hvor alle godene og
rettighetene kommer fra, og at vi
faktisk må jobbe hver dag for å
videreutvikle og verne om dem.
– Hvordan var overgangen fra «hard
core» næringsliv til fagforening?
– I begynnelsen var det ganske vilt,
fordi jeg samtidig som å starte i
Negotia måtte lande flere pågående
prosjekter i den tidligere jobben. Det
ble tre måneder med to fulle jobber.
I kombinasjon med å være tobarns-
mamma og følge opp på hjemme-
bane, samtidig som jeg fullførte en
viktig eksamen, så ble det… ja, rett
og slett litt vilt. Nå har det normali-
sert seg, men det skjer veldig mye,
og det er spennende. Jeg tenker at
jobben min nå er å bidra hver dag til
at medlemmene skal få det bedre på
jobben. Det er fint.
– Selv om du har vært i forbunds
ledelsen i mange år er det sikkert
mange som ikke kjenner deg så godt.
Hvem er du, sånn i helt korte trekk?
– Jeg er en som har drevet med mye
forskjellig. Den første yrkesdrøm-
men var å bli marinbiolog. Jeg hadde
lyst til å finne ut hvorfor blekkspru-
ten skifter farge (!). Men det ble ikke
sånn. Et vikariat som lærer brakte
meg til lærerhøgskolen. Deretter
studier i økonomi, administrasjon og
ledelse, inkludert et år i Bodø med
entreprenørskap og innovasjon på
læreplanen. Så ble jeg ansatt på Aass
Bryggeri i Drammen, og der var jeg i
mange år distriktsleder for hotell og
restaurantbransjen i Buskerud. De
siste fem årene har jeg vært ansatt
som innkjøper i FMC på Kongsberg,
og i tillegg studert blant annet logis-
tikk, risikostyring og prosjektledelse.
– Det var ikke lite. Men det var
på Aass du ble introdusert for
fagforeningsarbeid?
– Det er riktig. Kollega og klubbtil-
litsvalgt Bente Jakobsen mente jeg
måtte komme meg på kurs i forbun-
det. Masse nytt og interessant å lære,
veldig inspirerende. Fagforenings-
personen i meg våknet da jeg ble
med i lønnsutvalget et år, og fikk se
lønningslistene blant medlemmene.
Det var litt hakeslipp-aktig, noen for
meg helt uforklarlige lønnsforskjeller
relatert til kjønn.
– Hva gjorde dere med saken?
– Klubbledelsen tok initiativ til et
likelønnsprosjekt, hvor jeg ble med.
Lik lønn for arbeid av lik verdi var
det vi skulle ordne opp i. Og det
klarte vi på en ryddig og bra måte.
Dette ble kanskje min øyeåpner for
at det går an å finne gode løsninger
når partene på bedriften samarbei-
der, med avtaleverket og forbundet
som støtte. Og når vi legger til
samarbeidet med myndighetene
gjennom den norske modellen
– jo da gir det mening å engasjere
seg i dette.
– Du seilte i sin tid rett inn som
leder for Negotia Ung. Deretter rett
opp som 2. nestleder, og nå 1. nest-
leder. Du går liksom «all in».
– Det er vel en del av meg, skal jeg
først gjøre noe er det gjerne fullt og
helt. Jeg er opptatt av å få ting til å
fungere. Der jeg mangler kompe-
tanse selv, støtter jeg meg til andre.
Jeg har for eksempel ikke erfaring
som klubbleder. I den sammenhen-
gen er det godt å ha Eirik Bornø
som 2. nestleder, han leder jo Nego-
tias største klubb i Evry. Vi må jobbe
sammen og utnytte hverandres
styrker i ledertrioen og i andre
sammenhenger. Da kan vi flytte berg
– langsiktig arbeid som gir små
skritt i riktig retning over lang tid.
– Hva er din ambisjon for Negotia?
– Hm… At vi skal forbindes med
topp kvalitet og kompetanse. At
medlemmene kan regne med oss, at
vi stiller opp når det trengs, at vi er
der når vi skal!
«Fagforeningspersonen
i meg våknet da jeg ble
med i lønnsutvalget, og
fikk se lønningslistene.»
PROFILEN
