17 / 32
N E G O T I A M A G A S I N – 3 / 2 0 1 7
1 7
Men i bunnen må de personlige egenskapene
og
den faglige kompetansen være på plass. Selgeren må ha
sin grunnkompetanse på markedsføring og salg. Regn
skapsføreren og ansatte i administrasjonen må ha grunn
leggende kompetanse på økonomi og administrative
funksjoner.
Salgsjåføren det samme, men han eller henne må i
tillegg ha ny og grunnleggende kompetanse på transport,
spesielt rettet mot kjøring med nye transportmidler
basert på ny teknologi og klimavennlig kjøreadferd.
Landbruksrådgiveren må ha sin faglige kompetanse
forankret i biologien og agronomien, men også en større
innsikt i alternative måter å bruke den nye informasjo
nen på.
Dagligvarebransjen preges av mer netthandel,
og
maktkonsentrasjonen på butikkleddet truer mangfoldet
og konkurransen i næringen. Negotia har lenge vært
opptatt av å få fortgang i innføringen av «Lov om god
handelsskikk», som stadig ligger på utredningsstadiet.
Forbundsleder Arnfinn Korsmo har frontet denne saken
og presset på gjennom de politiske kanalene som er
tilgjengelige, blant annet sammen med forbundsleder
Egil Pedersen i LO-forbundet NNN. Det er viktig at vi
fortsetter å holde dette temaet høyt på den politiske
dagsorden.
Hvordan vil utviklingen påvirke våre medlemmer
i framtida?
Det vil kreves en betydelig kompetanseutvikling
både på eksisterende fagområder og nye fagområder med
et økt helhetlig perspektiv. Kjernekompetansen vil være
evnen til å tenke tverrfaglig og framtidsrettet i tett
samarbeid med de som innehar den spisskompetansen
som trengs for å løse de daglige oppgavene.
Hvordan løser vi så denne utfordringen?
Ansvaret for utdanning på grunnkompetanse-nivå ligger
hos det offentlige utdanningssystemet. Men dette preges
fortsatt av en viss treghet i forhold til behovene og
utviklingen i næringslivet, samt politiske og økonomiske
prioriteringer.
Men her må næringslivet sjøl være sitt ansvar bevisst.
Bransjene må samarbeide for å hjelpe det offentlige
utdanningssystemet med hva det er behov for av kompe
tanse i dag, og ikke minst i framtida. Utdanningen må
være fleksibel og bred, samtidig som næringslivet sjøl
må sørge for en løpende kompetanseutvikling for sine
ansatte.
Jeg kan nevne en særavtale
som vi har forhandlet
fram for Negotias medlemmer i TINE SA. Her har vi en
årlig budsjettpost på 1000 kroner per medlem, som den
enkelte kan søke om for å ta videreutdanning som gir økt
formalkompetanse. I kriteriene for tildeling av midlene
ligger noen føringer om at etterutdanningen skal være
knyttet opp mot den enkeltes kompetansebehov i nå
værende stilling. Men det er også et moment å øke sin
attraktivitet for andre jobber innenfor de behovene TINE
har for framtidig kompetanse.
Denne særavtalen jobbes det med for å få innført
i våre datterselskaper som for eksempel Diplom-Is og
Fjordland.
Har vi et tillitsvalgtapparat som er skolert
til å jobbe
med slike løsninger? Har vi et forbund med styrke og
kompetanse til å støtte lokale tillitsvalgte i å fremme slike
krav – både på den enkeltes arbeidsplass og innen de
ulike bransjene? Kan vi være motvekten som fremmer
sysselsetting og ansattes rettigheter også når bedriftene
blir større og mer kortsiktig profittorientert?
Jeg tror at vi med våre begrensede ressurser må rette
arbeidet særlig mot bransjeorganisasjonene på arbeidsgi
versiden, for å ha en realistisk mulighet til å oppnå reelle
resultater for våre medlemmer. Jeg stiller også spørsmål
om fagforbundene – først og fremst innen YS-familien –
samarbeider godt nok til å ha tyngde og kraft til å
påvirke utviklingen i vår favør.
Ottar Råd, fellestillitsvalgt i Negotia avdeling TINE
«Det vil kreves en betydelig kompetanseutvikling både på eksisterende
fagområder og nye fagområder med et økt helhetlig perspektiv.»
Negotia i TINE
TINE er egen avdeling i Negotia. Medlemmene
er fordelt på TINE SA, Diplom Is og Fjordland.
Fagområdene de arbeider innen er blant annet
produksjonsrådgivning, salg, transport, regnskap
og administrasjon.