16 / 32
N E G O T I A M A G A S I N – 3 / 2 0 1 7
1 6
Kronikk
Ottar Råd,
fellestillitsvalgt i Negotia
avdeling TINE
ENDRINGER
FOR ANSATTE
I LANDBRUKET
Norsk matproduksjon og norsk landbruk er – og har alltid
vært - i en rivende utvikling. Det gjelder strukturelt og ikke
minst teknologisk. I tillegg har regjeringen gjennom de siste
fire årene lagt et helt annet innhold i begrepet rasjonell og
bærekraftig utvikling, enn tidligere regjeringer har gjort.
Dette har konsekvenser først og fremst for bøndene som
skal ha sitt levebrød av de landbruksressursene gården dispo
nerer, men også for ansatte i bedrifter med virksomhet knyttet
til foredling, salg og rådgiving i landbrukssamvirket.
I et klimaperspektiv
er også moderne landbruk nødt til å ta
hensyn til både nye offentlige krav om forurensning og utslipp,
og hvilket avtrykk landbruket setter på miljøet. Spesielt
krevende vil dette være fordi vi ikke kan ta med i regnestykket
den positive effekten skogbruket har på CO
2
-utslippene.
Næringsmiddelindustrien må redusere sitt energiforbruk og
CO
2
utslipp, både i produksjon og logistikk.
Hvilke konsekvenser får dette for våre medlemmer ansatt
i virksomheter som nevnt ovenfor?
Produksjon av melk og kjøtt for alle dyreslag, må redusere sine
klimaavtrykk. Dette gjelder spesielt forurensning fra dyra sjøl,
gjennom forbedret foring og endring i produksjonsforhold,
men også med hensyn til hvordan man utnytter varmen og
energien i den enkelte produksjon. Hvordan man kan redusere
transportbehovet og bruk av «eksterne» produksjonsmidler som
kraftfor og gjødsel, er også en viktig utfordring for næringen.
Parallelt med dette, så påvirker den digitale utviklingen vår
måte å jobbe på. Oppgaver knyttet til regnskap, bilagsføring,
fakturering, skatt, toll og avgifter utføres i økende grad av nye
dataprogrammer og roboter innen de administrative områ
dene.
Tilgang på mer informasjon fra satellitter
om temperatur
og værutvikling for den enkelte gård, gir en dramatisk økning
av informasjon for beslutningsgrunnlaget til bonden og råd
giveren på gården.
Denne utviklingen preger også andre bransjer. Tilgang og
behandling av »Big Data» vil påvirke vår måte å jobbe på i
framtida, og vil være et konkurransefortrinn for de firmaene
som lykkes med å ta disse dataene i bruk kommersielt.
For selgeren vil arbeidet få mer preg av rådgiving om
butikkdrift for den enkelte butikkeier. For regnskapsføreren vil
arbeidet bestå av mindre manuell registrering og kontroll – og
mer analyse av resultat og forbedringer. Landbruksrådgiverens
jobb vil utvikle seg til enda mer dyptgående analyse med et
helhetlig og tverrfaglig perspektiv.
Foto: Terje Bergersen
Nye tider krever nye løsninger.
Rett kompetanse er partenes
ansvar i fellesskap.
Arbeidstakernes organisasjoner
må være med og sette dagsorden.