N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 5
2 1
vært hjemme på grunn av sykdom.
Dette står i sterk kontrast til sven-
skene, der mer enn en tredjedel
oppgir at de ikke har råd til å syke-
melde seg. 36 prosent av dem oppgir
at de ikke hadde råd til å sykmelde
seg. For nordmenn gjelder dette kun
seks prosent. Årsaken til disse
forskjellene ligger sannsynligvis i
forskjellene i sykefraværsordningene.
I Sverige får man 80 prosent lønns-
kompensasjon fra dag to. Til tross
for at Norge har en langt bedre
ordning, er både sykefraværet og
sykenærværet omtrent på samme
nivå.
– Det virker som om nordmenn i
stor utstrekning trives så godt på
jobben at de går, selv om de hangler
litt. Mange oppgir at det er positivt
for helse å være i aktivitet og treffe
kolleger på jobb, sier Vegard Johan-
sen ved Østlandsforskning. Sammen
med kolleger fra Stockholms Univer-
sitet, Karolinska Institutet og
Høgskolen i Lillehammer har han
sett nærmere på årsakene til at de
ansatte trosset sykdommen og gikk
på jobb.
IA-suksess
Mange nordmenn opplever arbeids-
plassen som friskhetsfremmende. De
angir at de har en grei arbeids-
mengde og at både ledere og kolleger
setter pris på dem. De opplever også
at de har mulighet til å påvirke sin
egen arbeidssituasjon. I tillegg er
mange norske arbeidsgivere bevisst
på å legge til rette for en god
arbeidsrehabilitering.
– Alt dette påvirker arbeidsmil-
jøet og sykefraværet positivt. Det
legges i stor grad opp til at folk kan
være på jobb, også når man har en
noe redusert arbeidskapasitet. Ut fra
svarene til våre informanter virker
det som det svenske arbeidslivet på
mange måter er tøffere, forklarer
Johansen. En medvirkende årsak til
dette kan være Navs arbeid med
Inkluderende arbeidsliv (IA).
– Jobben Nav og partene i arbeids
livet har gjort med IA spiller positivt
inn. Det er et klima for å diskutere
hvordan man kan være på jobb, selv
om man ser syk. Det å få tilrettelagte
oppgaver og å kunne være i aktivitet
er helt i tråd med intensjonene
i IA-avtalen, sier Johansen.
Nå er ikke trivsel eneste årsaken
til sykenærværet. Den vanligste
årsaken er faktisk at man ikke
ønsker å være en byrde for kollega-
ene. Dette gjelder særlig kvinner og
unge arbeidstakere uten ledelses
ansvar.
– I tillegg oppgir en del at ingen
andre kan gjøre jobben. Dette er ofte
ledere eller personer med høy utdan-
ning og en jobb der man har et over-
ordnet ansvar. Ofte med tidspress og
egen kontroll over arbeidsopp-
gavene, sier forskeren.
Problematisk nærvær
Selv om forskeren ser en del
positive ting ved sykenærvær, så er
det også problematiske sider ved
dette.
– Personer med høyt sykenærvær
over tid, får ofte dårligere helse
seinere. I tillegg kan for høyt syke-
nærvær føre til langtidssykemeldin-
ger. I tillegg viser en del studier fra
USA at sykenærvær kan redusere
avdelingens totale produktivitet. Det
handler om at den syke har lavere
arbeidskapasitet og i tillegg smitter
kollegene, sier Johansen.
Sykepenger
Norge:
Full lønn fra første sykedag.
Sverige:
Ingen lønn første sykedag. 80 prosent fra dag to.
«Det virker som om nordmenn i stor
utstrekning trives så godt på jobben
at de går, selv om de hangler litt.»
Forsker Vegard Johansen
Forsker Vegard Johansen
ser store forskjeller i hvorfor
folk praktiserer sykenærvær
i Norge og Sverige. Dette
speiler også trolig at det
norske arbeidslivet er mer
tilrettelagt for å jobbe mens
man er syk.
ARBEIDSLIV
