18 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 4 / 2 0 1 6
1 8
En som ikke gir seg
Som tillitsvalgt er Eirik
Bornø opptatt av å ta
vare på menneskene
i en turbulent arbeids
hverdag. På fritida
stikker han gjerne ut i
felten og fotograferer
fugler og reptiler.
TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN
– Det blir jo mest fugler da, for
reptiler er det ikke så lett å få øye på.
Men jeg husker den første turen jeg
tok i Østmarka. Etter en hel dags
trasking uten å se noe som helst,
satte jeg meg ned ved et myrete
tjern. Og der – akkurat der – satt det
også en salamander. Tålmodighet
betaler seg, sier Eirik Bornø.
55-åringen gliser bredt gjennom
skjegget, som for øyeblikket er stort
og rufsete. Skifte av stil sånn generelt
kan neppe sies å være et framtre-
dende karaktertrekk ved denne
mannen - bortsett fra når det gjelder
skjegg. Der skiftes det i ett kjør.
Men, det er ikke først og fremst
eksentriske fritidsinteresser og
personlig framtoning vi er kommet
for å prate med Eirik Bornø om.
Som andre nestleder i Negotia og
heltids klubbleder for over 700
medlemmer i IT-bedriften Evry, er
han en markant skikkelse i forbun-
det.
Savner idealene
– Du sa for en tid siden at du ikke
ble tillitsvalgt for å bli så jævlig god
i nedbemanning. Kan du utdype
litt?
– Det der sa jeg til avisen Dagens
Næringsliv rett etter at nyheten om
en nedbemanningsrunde i Evry var
sluppet. Det har vært noen sånne
runder hos oss de seinere årene, så
akkurat da var jeg litt lei. Som tillits-
valgt er jeg opptatt av å bidra til
utvikling i bedriften. Jeg vil gjerne
jobbe mer i tråd med idealene som
er nedfelt så vakkert i tariffavtalen;
bestemmelsene om respektfull dialog
mellom partene, ansattes innflytelse
på viktige beslutninger, drøftinger og
reelle forhandlinger. I stedet går det
meste av tiden til å dempe de nega-
tive virkningene av omstillingspro-
sesser. Det er litt frustrerende.
Bornø kommer opprinnelig fra
Harstad. Etter videregående skole,
militærtjeneste og en kort karriere
som idrettsoffiser, vendte han som
24-åring nesa mot Oslo. Den første
jobben i hovedstaden fikk han i
Forsvarets Datasentral, som operatør
på stormaskin.
– Det var noen digre installasjo-
ner som jeg blant annet hadde i
oppgave å skifte bånd på, svære
spolebånd hvor dataene ble lagret.
Kapasiteten på dette monsteret var
antakelig mindre enn det er på en
vanlig pc i dag. Men sånn var det
den gangen.
– Mindre datakapasitet, men
kanskje mer stabilitet i arbeidslivet?
– Ja, helt sikkert. Jeg registrerte i
hvert fall ikke noen omstillingspro-
sesser i Forsvarets Datasentral.
Heller ikke i Posten på den tida,
hvor jeg også jobbet.
HR-et-eller-annet
Allerede i 1987 begynte Bornø på sin
nåværende arbeidsplass, det vil si i
forløperen som het Fellesdata og var
sparebankenes datasentral. Å gjengi
hele rekka med oppkjøp, fusjoner og
fisjoner etter den tid, skal vi la ligge.
Fasiten er at virksomheten i dag
heter Evry, og er eid av det
engelsk-amerikanske oppkjøpsfondet
Apax med hovedkontor i London.
Eirik Bornø er klubbleder på 16.
året, og sitter i selskapets styre.
– Hvordan vil du si utviklingen har
vært gjennom disse årene?
– Oj! Det er stor utvikling på mange
områder, men kanskje aller mest når
det gjelder bedriftskultur på perso-
nalsiden. Før hadde vi det som het
nettopp personalavdelingen. Der var
det folk vi ansatte kunne gå til for å
få greie på ting, de var liksom litt til
for oss. Nå er det HR-et-eller-annet,
som utelukkende er ledelsens forlen-
gede arm rigget for å gjennomføre
det som besluttes på toppen.
– Det høres litt frustrerende ut, som
du nettopp sa selv. Men du har altså
ikke blitt helt lei, du er fortsatt
tillitsvalgt med ambisjoner både
lokalt og sentralt?
– Nei, jeg er absolutt ikke lei av å
være tillitsvalgt. Vi kan beklage oss
over den veien utviklingen i arbeids-
livet tar, at kortsiktig profittjag styrer
beslutningene på toppen og folk sies
opp i stort antall gjennom gjentatte
omstillinger. Men det blir i hvert fall
ikke noe bedre hvis fagforeningene
resignerer. Vi må ikke gi oss.
Langsiktighet
Bornø mener at fagbevegelsen bare
blir viktigere med årene. Der bedrif-
tene definerer styringsretten som
bortimot total og tenker kortsiktig
gevinst, ser han på fagbevegelsen
som en helt nødvendig motvekt, et
korrektiv som bringer blant annet
langsiktighet på banen.
– Når ikke bedriftene tar ansvar
for det langsiktige, så må vi gjøre
det, sier han.
PROFILEN