32 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 2 / 2 0 1 7
3 2
FAGAKTUELT
Kontrolltiltak i bedrifter
Kontrolltiltak er et ord som ikke blir brukt så mye i dagligtale, men
som beskriver noe de aller fleste arbeidstakere støter på i hver
dagen. Det kan imidlertid være grunn til å være på vakt mot hva
man kan bli utsatt for av kontroll og overvåking på arbeidsplassen.
Innsyn i e-postkasse, medlytt på
telefonsamtaler, GPS-sporing og
kameraovervåking er noen kjente
former for kontrolltiltak. Også mer
dagligdagse innretninger som
adgangskontroll til kontorbygget og
registrering av arbeidstid vil kunne
omfattes av begrepet. Begrepet
«kontrolltiltak» er ikke definert i
loven. Lovgiver har ønsket at det skal
kunne omfatte en rekke forskjellige
tiltak.
Hvorfor kontrolltiltak?
Det kan være gode grunner til å
iverksette et kontrolltiltak. Arbeids
giver ønsker for eksempel dypere
innsikt i hverdagen på arbeidsplas
sen, slik at arbeidet kan organiseres
på mer effektive måter. For å lede
virksomheten er arbeidsgiver avhen
gig av å kunne utøve kontroll, og å
kunne ta avgjørelser basert på
korrekt informasjon.
Det er likevel ikke fritt frem for
arbeidsgiver å igangsette alle tenke
lige kontrolltiltak. Det skal være en
holdbar begrunnelse for det.
Innsamlet informasjon kan misbru
kes, og det vil også alltid være en
fare for at det kan komme på avveie.
Ingen virksomheter er helt trygge
mot hacking, datatyveri eller
menneskelig svikt. Dersom informa
sjon først har kommet på avveie vil
den kunne kopieres og spres i det
uendelige via internett. Det er derfor
en god regel å begrense informasjo
nen som innsamles til det som er
nødvendig.
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
«Det er likevel ikke
fritt frem for arbeids-
giver å igangsette
alle tenkelige
kontrolltiltak.»