19 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 2 / 2 0 1 7
1 9
medvirke ved beslutninger som arbeidsgiver treffer av
betydning for deres arbeidsforhold. Om retten til å delta
i utformingen av egen arbeidsplass og arbeidsmiljø. Om
at tillitsvalgte har rett til å bli hørt før beslutninger tas, at
drøftinger mellom partene skal skje så tidlig som mulig
og at innspillene du gir skal bli vurdert.
Jeg husker særlig godt de første møtene jeg var med
på, jeg hadde slik en iver etter å bidra. Jeg gikk i bresjen
for alt som var av ansattes problemer og utfordringer,
nesten litt ukritisk. Jeg kjempet for lederes rettigheter
også. Uten gode ledere som følte seg trygge mente jeg vi
hadde et dårlig utgangspunkt. Så akkurat det ble viktig
for meg. Strategien i bedriften ble også en av mine
fanesaker, vi måtte ha en rasende god strategi. Og så var
det oppsigelser. Mitt hjerte brant for «kompetansemap
ping». Jeg likte ikke vurderingene bedriften gjorde av
ansatte, og måten det ble gjort på. Det var møter på
møter. Møter som stort sett endte med uenighetsproto
koller og dårlig stemning.
Hvorfor ble det slik?
Det er selvfølgelig sammensatt, og
noe må jeg ta på min kappe. Men min utfordring ble at
jeg ikke følte at vi drøftet noe som helst, det var utrolig
frustrerende. Min opplevelse var at det hele var bestemt
før vi kom på banen, mine argumenter falt til jorden.
Alle mine tanker og mitt arbeid opplevde jeg betydde
lite. Jeg var tydelig i brev, men svar var det langt mellom.
Og jeg fikk et sterkt inntrykk av at uenighetsprotokollene
vi skrev mer ble sett på som «uhøflighetsprotokoller» av
ledelsen.
Hva skulle jeg gjøre når alt Negotia hadde lært meg
ikke fungerte? Når man føler man har prøvd alt og
ingenting hjelper? Hvor er boka for viderekommende?
Det vil jeg gjerne finne noen svar på.
Fasiten har jeg ikke, og den er det heller ikke mitt
ansvar å lage. Men jeg skal bidra med alt jeg kan. Min
neste plan er å lage noen enkle retningslinjer for hva et
samarbeid faktisk er, spesielt i forhold til drøftinger.
Dette skal leveres til FAU i konsernet, oppgaven har jeg
fått fra dem. Vi ønsker at øverste ledelse skal se nytten
av å ha dette klart definert for at alle tillitsvalgte og
ledere i hele konsernet skal ha en omforent forståelse.
Jeg har fått lov til å sende arbeidet til Negotia sentralt
for å få hjelp. De flotte formuleringene i lov- og avtale
verk må brytes ned, slik at vi faktisk har en kjøreplan
å gå etter alle sammen. Bare som eksempel bør man ha
klare linjer på forskjellen mellom meningsbrytninger
nedfelt i en protokoll etter et møte, og en eventuell
uenighetsprotokoll. Hva vektlegges mest? Er det forskjell
på de to? Og hvordan skal slike følges opp? Kommer
saker for retten har dette stor betydning.
Som ny tillitsvalgt
var nok min situasjon mer enn
normalt vanskelig på grunn av situasjonen i oljebransjen,
men min intensjon var alltid å kjempe for de ansatte og
for firmaet jeg var så glad i. Over tusen ansatte har
måttet gå. Jeg har opplevd møter der jeg har blitt skjelt
ut, og jeg har blitt kalt illojal. Men jeg har også lært så
utrolig mye om mennesker og business. Om det å være
leder og det å være ansatt, om endringsprosesser og mot.
Jeg har fått være til stede og hjelpe mennesker i utrolig
vanskelige situasjoner. På det meste ble det sagt opp 15
mennesker om dagen. Tillitsvalgte støttet medlemmene,
snakket med dem, bar og løftet, «dealet» og virkelighets
orienterte. Vi var også i retten. Det var familier hvor tre
ble sagt opp samme dag, kreftsyke som mistet jobben,
folk som måtte selge hus og hjem.
Situasjonen akkurat nå: Min jobb i firmaet er splittet
opp. Prisen kan være høy, men jeg angrer ikke for å ha
stått på for rettferdighet og innflytelse. Dette er en annen
del av historien, og er ikke hovedpoenget i denne artik
kelen. Jeg skal jeg ta modul 4 i kompetanseprogrammet.
Jeg skal engasjere meg enda mer i arbeidstakeres rettig
heter. Fordi jeg gjennom mine snaue fire år som organi
sert og tillitsvalgt ser at vår fremtid i Norges
arbeidslekegrind blir råtøff.
Troen på arbeidstakerorganisasjonenes
viktige rolle
er bare styrket i mitt hode. Vi må kreve mer plass i årene
framover. Jeg ønsker at flere fagforeninger slår seg
sammen – større grupper gir mer tyngde. Jeg tror dette
er den eneste måten å møte morgendagens arbeidsgivere
på. Jeg mener at et Norge uten fagforeninger vil gjøre at
bedrifter styrer folk over grenser, og jeg mener at om
fagforeninger hadde styrt bedriftene så hadde alt gått
over styr. Vi trenger hverandre for å skape balansen, og
vi må innse at denne balansen er helt nødvendig for et
godt arbeidsliv og et godt Norge.
Jeg pleier å si med et smil at vi må kjempe for de
tillitsvalgtes styringsrett!
Med ønske om god sommer til alle!
Ann-Chistin Sand, tillitsvalgt i Negotia
«Min opplevelse var at det hele var bestemt
før vi kom på banen, mine argumenter falt til jorden.»