Negotia | Magadin Nr. 04 - 2015 - page 29

N E G O T I A M A G A S I N – 4 / 2 0 1 5
2 9
flere foretak, dersom foretakene drives slik at styrings-
retten i realiteten utøves ved beslutninger som treffes
ikke bare i, men også utenfor det enkelte foretak.
Hvorvidt dette er tilfelle vil måtte avgjøres ut fra
tilknytningsforholdene mellom de forskjellige foretak.
Den konkrete vurdering av tilknytningsforholdene
reiser vanskelige avveiningsspørsmål, hvor også
formålet med tilknytningsformen kan ha betydning.»
Senere er denne hovedregelen bekreftet. Arbeidslivslov­
utvalget (NOU 2004:5) utla gjeldende rett slik:
«Hovedregelen er at det enkelte selskap i et konsern er
arbeidsgiver for sine arbeidstakere (…) Tilsvarende
gjelder der selskapene arbeider i ulike former for nett-
verk. Hvert selskap utgjør også rammen for begrepet
«virksomheten» i lovens forstand.»
Unntakene
Hovedregler vil som oftest ha unntak. I samme
utredning ble rettspraksis om delt arbeidsgiveransvar
beskrevet slik:
«I den grad det etter rettspraksis er oppstilt et delt
arbeidsgiveransvar, så har det etter en konkret vurde-
ring vært et særskilt grunnlag for det. Slikt grunnlag
kan oppsummeres i tre hovedgrupper:
- Det er avtalt flere arbeidsgivere.
- Flere selskaper har reelt opptrådt som arbeidsgiver
og utøvd arbeidsgiverfunksjoner.
- Arbeidsforholdet har kontraktsmessige uklarheter.
Et eksempel er at uklare partsbeskrivelser av hvem
som er arbeidsgiver i henhold til arbeidsinstruksen
i henhold til arbeidsavtalen regelmessig går ut over
arbeidsgiver, som burde formulert forholdet
klarere.»
De mest interessante problemstillingene oppstår der flere
selskaper reelt opptrer som arbeidsgiver. Domstolene vil
i disse tilfellene legge vekt på hvem som utøver styrings-
rett.
Eksempelet Norwegian
Det mest nærliggende og kjente eksempelet på et selskap
som opererer på en måte som kan etablere uklare
arbeidsgiverforhold, er flyselskapet Norwegian, slik det
drives i dag.
Selskapet var frem til for noen år siden ett selskap.
Senere er det blitt splittet opp i flere selskaper, hvor
piloter er ansatt i noen datterselskaper, kabinpersonale
i andre, bakkemannskap i tredje selskap og så videre,
samtidig som sentrale beslutninger fattes i morselskapet.
I et selskap som opererer på denne måten kan det lett
tenkes situasjoner der en arbeidstaker kan ha rettigheter
overfor andre selskaper i konsernet enn det han eller hun
er ansatt i.
Selskapskonstruksjoner som Norwegians er fremdeles
et unntak. Den klare hovedregelen er fremdeles at man
må forholde seg til den arbeidsgiver man har inngått
arbeidsavtale med. Det er dette selskapet som utøver
styringsretten og det er dette selskapet arbeidstaker må
rette sine krav mot.
Samtidig må man være klar over at arbeidsgiver har
anledning til å endre selskapsstruktur, opprette dattersel-
skaper, overdra virksomhet til andre selskaper og så
videre.
Viktig for rettighetene
Er det holdepunkter for at styringsretten og andre
sentrale deler av arbeidsgiverfunksjonen utøves av andre
enn det selskapet man er ansatt i, så bør man som
arbeidstaker eller tillitsvalgt systematisere og beskrive
hvordan arbeidsgiver utøver sin styringsrett.
En slik analyse kan blant annet ha stor betydning ved
stillingsvernsaker og andre forhold knyttet til arbeidsfor-
holdet, fordi sentrale rettigheter er knyttet til virksom-
hetsbegrepet og hvem som er arbeidsgiver i
arbeidsmiljølovens forstand.
Selv om det hører til unntakene, er det altså nødven-
dig for arbeidstakere og tillitsvalgte å vite at arbeidsgiver
i noen tilfeller kan være en annen enn den man har
avtale med.
Er du i tvil, spør oss om råd.
Johan Holmen
advokat i Negotia
«Den klare hovedregelen er at man må forholde seg
til den arbeidsgiver man har inngått arbeidsavtale med.»
«Siden styringsretten må utøves innen de
rammer som følger av regelverket i lovgivning,
tariffavtaler og arbeidsavtaler, er det
nærliggende å legge til grunn at ansvaret for
at rammene for styringsretten blir overholdt
må ligge der hvor styringsretten kan utøves,
og hvor de reelle beslutninger blir truffet
som har betydning for arbeidstakerne og for
arbeidsmiljøet i virksomheten.»
NOU 1996:6
1...,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28 30,31,32,33,34,35,36
Powered by FlippingBook