N E G O T I A M A G A S I N – 4 / 2 0 1 5
2 8
Kronikk
Johan Holmen,
advokat i Negotia
Hvem er
REELL
arbeidsgiver?
Arbeidsavtalen er en avtale mellom
en arbeidstaker og en arbeids
giver. Som hovedregel er arbeids-
giver den virksomheten eller det
selskapet man har inngått en
arbeidsavtale med.
Omorganisering av virksomheter, fisjoner, fusjoner, etablering
av konsern med nær tilknytning mellom selskaper og andre
konstruksjoner, kan i noen tilfeller gjøre det uklart hvem som
faktisk er arbeidsgiver. Nedenfor vil jeg skrive om dette med
utgangspunkt i arbeidsgivers styringsrett.
Arbeidsgiver er definert slik i arbeidsmiljøloven: «Enhver
som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste.»
Arbeidsgiver har styringsrett overfor arbeidstakeren. Det er
arbeidsgiver som leder og fordeler arbeidet. Det er arbeids
giver som ansetter og sier opp arbeidstaker, og det er arbeids-
giver som høster fruktene av arbeidstakers innsats.
Hovedregelen
Det vanlige er at arbeidsgiver er det selskapet man er ansatt
i og jobber for. Den som er ansatt i et selskap er ikke ansatt
i konsernet, men i det selskapet man har kontrakt med. Felles
arbeidsgiveransvar i konsernforhold er blitt utredet i NOU
(Norsk offentlig utredning) 1996:6. Stortinget tok ikke dette
forslaget til følge, og det som var gjeldende rett før utrednin-
gen skulle fremdeles gjelde.
Hvorvidt andre enn kontraktsmotparten kan regnes som
arbeidsgiver, må analyseres med bakgrunn i hvem som utøver
styringsretten. I utredningen nevnt ovenfor ble dette
(gjeldende rett) utlagt slik:
«Arbeidsgivers styringsrett kan også beskrives som
summen av en rekke arbeidsgiverfunksjoner. Siden
styringsretten må utøves innen de rammer som følger av
regelverket i lovgivning, tariffavtaler og arbeidsavtaler, er
det nærliggende å legge til grunn at ansvaret for at
rammene for styringsretten blir overholdt må ligge der
hvor styringsretten kan utøves, og hvor de reelle beslutnin-
ger blir truffet som har betydning for arbeidstakerne og for
arbeidsmiljøet i virksomheten. Driftsmessige disposisjoner
er beslutninger som vil kunne ha denne betydning, og det
er derfor nærliggende at ansvaret for slike disposisjoner må
ligge der disse beslutningene i realiteten blir truffet.»
«Dette generelle synspunkt innebærer at arbeidsgiveransva-
ret ikke er begrenset til et enkelt foretak, man kan påhvile
Foto: Terje Bergersen
