N E G O T I A M A G A S I N – 2 / 2 0 1 5
3 0
Arbeidsavtale
Spørsmål:
Jeg har begynt hos ny arbeidsgiver for fem
måneder siden, og har ikke mottatt arbeidsavtale ennå.
Skulle jeg ikke hatt den, og hva skal den inneholde?
Svar:
Et arbeidsforhold innebærer at arbeidsgiver og
arbeidstaker inngår en gjensidig forpliktende avtale om
at arbeidstakeren skal utføre arbeid i arbeidsgivers
tjeneste.
Hvis arbeidsforholdet har en varighet på mer enn en
måned skal avtalen være klar snarest mulig, og senest
innen en måned etter at arbeidsforholdet startet. Ved alle
arbeidsforhold skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale.
Denne skal inneholde opplysninger som er av vesentlig
betydning for arbeidsforholdet.
Det må inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsfor-
hold, uavhengig av om stillingen er fast eller midlertidig.
Arbeidsavtalen skal gjenspeile det til enhver tid gjeldende
arbeidsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Endringer i arbeidsforholdet skal tas inn i arbeids
avtalen uten hensyn til om endringene er vesentlige eller
ikke. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt
eller annen representant både ved utarbeidelse og ved
endringer i arbeidsavtalen.
Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om blant
annet partenes identitet, arbeidsplassen, arbeidets karak-
ter, oppsigelsesfrister og lønn. Minimumskravene til
innholdet er nedfelt i arbeidsmiljølovens paragraf 14-6
(lovdata.no).
Man kan unngå mange konflikter ved å ha en tydelig
arbeidsavtale på plass så tidlig som mulig.
Fire eller fem uker ferie?
Spørsmål:
«Alle» jeg kjenner har fem uker ferie. Min
arbeidsgiver sier at jeg bare har krav på fire uker. Er det
riktig?
Svar:
Dersom din arbeidsgiver sier du har kun fire uker
ferie, så er det gode sjanser for at din arbeidsgiver har
rett i det. Etter ferieloven skal alle arbeidstakere være
sikret fire uker pluss en dag ferie. Dersom en skal ha rett
på lenger ferie vil dette måtte fremgå av en tariffavtale
eller lokal/individuell avtale.
Du sier at «alle» har fem uker ferie. Dette skyldes
i stor grad at det ved tariffoppgjøret i 2000 ble innført en
femte ferieuke. En ser også at bedrifter som ikke har
tariffavtale som gir denne rettigheten, likevel praktiserer
fem uker ferie. Men for å ha krav på fem uker ferie, må
det altså være opprettet tariffavtale ved bedriften. Loven
i seg selv gir som sagt kun rett til fire uker pluss en dag.
Beregning av feriepenger
Spørsmål:
Hva danner grunnlaget for feriepenger?
Svar:
I henhold til ferieloven skal feriepengene skal være
minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeids
takere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent.
Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale som gir fem
ferieuker, er den ordinære satsen 12 prosent. For arbeids
takere over 60 år er satsen 14,3 prosent
Feriepengene beregnes ut fra det man har fått som
arbeidsvederlag (lønn m.m.) i opptjeningsåret. Ikke alle
utbetalinger inngår i denne beregningen. Det skal for
eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som
gjelder reiseutgifter, losji, feriepenger som er utbetalt i
opptjeningsåret, eller andel av nettoutbytte. Det skal bereg-
nes feriepenger av bonus og provisjonsbasert lønn når dette
vederlaget er et resultat av personlig arbeidsinnsats.
Feriepengegrunnlaget skal fremgå av lønns- og trekk-
oppgaven for opptjeningsåret.
Ferie er i utgangspunktet fritid uten lønn. Hensikten
med feriepenger, er at de skal erstatte lønnsbortfallet når
arbeidstaker tar ferie. Feriepengene regnes inn som en
del av inntekten og beskattes på vanlig måte. Det som
vanligvis skjer er at man betaler litt mer skatt av de
vanlige lønningene resten av året, for at det rent fysisk
ikke skal trekkes skatt av feriepengene når de utbetales.
Vikariat - krav på fast ansettelse?
Spørsmål:
Har jeg krav på fast ansettelse hvis den jeg
vikarierer for ikke kommer tilbake? Kan jeg fortsette
som vikar når vedkommende kommer tilbake?
Svar:
Dersom den du vikarierer for ikke kommer tilbake
i stillingen, har du ikke krav på fast ansettelse i stillingen.
Da må du konkurrere på like vilkår som andre søkere til
den ledige stillingen.
Etter lovens bestemmelser vil det være tillatt å inngå
avtale om midlertidig tilsetting ved bruk av vikariater når
vikaren rent faktisk vikarierer for en annen person så som
ved sykdomsfravær og liknende. Man trenger imidlertid
ikke vikariere for en bestemt navngitt person, så lenge
vikarbehovet er reelt, for eksempel ved ferieavvikling.
Det er ikke tillatt å ansette en person i midlertidig
stilling og kalle vedkommende vikar hvis han/hun i reali-
teten ikke er det.
Et fast behov for arbeidskraft skal ikke dekkes med
vikariater, men med en større grunnbemanning av fast
ansatte.
Wenche Cassandra Tveter, rådgiver
SPØR OSS
Negotias rådgivere og advokater svarer
