1 6
N E G O T I A M A G A S I N – 4 / 2 0 1 3
trenger det heller ikke å være så
lenge vi er best. Potente kompet-
ansemiljøer og kunder som stiller
tøffe krav, vil være avgjørende.
Grunnen til at vi gjør det bra er
at vi har kompetansen. For å
sitere professor Torger Reve ved
Handelshøyskolen BI: «Kunnskap
trumfer alt».
Hun legger til at utviklingen i
næringslivet må skje i nært sam-
arbeid mellom partene.
- Fagforeningene må være på
banen og bidra til riktig utvik-
ling sammen med næringslivet,
og som sikrer gode arbeidsplas-
ser. Den norske modellen med
samarbeid mellom arbeidsgivere,
arbeidstakere og myndighetene
må forankres lokalt. Et treparts-
samarbeid på bransjenivå vil
være en ny og utvidet modell for
bedriftsdemokratiet. Evne og
rom for samarbeid kombinert
med humankapitalen, er Norges
viktigste formue, understreker
Monica Paulsen.
Tariffestet næringspolitikk?
I prosjektet «Norge 2020», som
strakk seg over halvannet år, satt
unge entreprenører sammen med
blant annet folk fra fagbeve-
gelsen og diskuterte modeller for
framtidig verdiskapning. Monica
Paulsen representerte YS.
- Ett av våre innspill var å gjøre
den norske modellen mer forret-
ningsmessig orientert. Målet med
en god dialog er ikke bare at det
skal være hyggelig, men at det
også skal gi forretningsmessige
resultater. Det er viktig at myn-
dighetene lager arenaer som
dette, som bringer forskjellige
aktører sammen i praktisk disku-
sjon som kan legge føringer for
framtiden.
- Og YS må sette av ressurser
og fortsatt ha næringspolitikk
høyt på prioriteringslista. Det
kan utvikles flere bransjevise
samarbeidsarenaer, og forbun-
dene må forpliktes. Målet må
være å få bestemmelser om
næringspolitikk tariffestet. Vi har
ingen egentlig makt uten, sier
Monica Paulsen.
Ve r d i s kap n i n g o g ø k o n om i
’’
Det er ikke billig
i Norge, men det
trenger det heller ikke å
være så lenge vi er best.
Monica Paulsen, Negotia
Et bredt sammensatt
panel fra høstens YS-
konferanse gir her noen
kommentarer til hvor-
dan arbeidslivet skal
møte framtidens kom-
petansebehov.
T E K S T:
T R Y G V E B E R G S L AND
OG GUNH I L D L E R V Å G
F OTO :
E R I K NO R R UD .
Kristin Skogen Lund,
adm. direktør i NHO
Styring
- Samfunnet i større grad må
styre en koordinering av utdan-
ningsløpet. Vi må bli gode på
færre områder. Arbeidslivet må ta
ansvar og forvalte kompetansen
selv. Vi må
framsnakke
arbeid. Det er
ikke noe åk å
jobbe.
Prestisjen til
yrkesfagene
må økes.
- Foreldres utdanning har fort-
satt stor betydning for hvilken
utdanning barna tar. Barn av for-
eldre med høyere utdanning blir
mer stimulert av foreldrene. Men
det er ikke slik at noen er født til
høyere utdanning Det gjør at alle
egentlig har samme muligheter.
Kanskje vi må starte i tre-fire-års-
alderen med praktisk pedagogisk
læring?
Anne Kari Bratten,
adm. direktør i Spekter
Samhandling
- Profesjonsstriden på sykehu-
sene skviser
lavere utdanne-
te yrkesgrupper,
som helsefagar-
beidere. Det blir
mer spesialise-
ring. Det er
ingen grunn til
at ikke helsefagarbeidere skal
kunne gjøre mer, som å ta blod-
prøver, eller skrive ut henvisning
til røntgenbilder for legen. Det er
generelt for liten samhandling
mellom profesjonene. Det er
underlig at radiografer kan gjøre
oppgaver på natten, men som de
ikke kan gjøre om dagen.
- I debatten om å få flere i
jobb, tror jeg det viktigste vi kan
gjøre er å redusere sykefraværet,
øke aldersgrensen og få flere
kvinner i arbeid – mer «Girl
Power».
Jorunn Berland, YS-leder
Selvfølelsen
- Nå har vi en mulighet til sam-
men å presentere gode forslag til
hvordan utdanningssektoren skal
organiseres. Vi har fått en regje-
ring som lytter. Kanskje skal vi
bruke Solbergs retorikk og son-
dere hvilke muligheter vi har for
å få til endringer.
- Kompetanse er viktig for selv-
følelsen. Arbeidstakere med høy
kompetanse
takler omstil-
ling bedre. YS
er i posisjon til
å utfordre ar-
beidsgiverne på
hvilke behov
arbeidslivet har
Har vi den rette kompetansen?
