24 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 3 / 2 0 1 6
2 4
Kronikk
Helle Stensbakk,
sjefsøkonom i YS
SØVNENS
økonomi
Da jeg så at min morgenfriske
kollega satt og sov på møtet,
fikk jeg ideen. Klokken var
femten tretti.
Neste morgen, – eller skal vi si formiddag – kastet han et
skrått blikk på klokken da jeg ankom jobben. Da slo jeg til.
«Stå opp i 18-tiden», sa jeg. «Vær på jobb før klokken 20 på
kvelden og jobb til klokken fire om natten. Da kan du gå hjem.
Klokken 06 kan du spise det store, varme måltidet. Og så kan
du legge deg klokken ti. På formiddagen.»
Han så forferdet på meg.
«Joda!» sa jeg. «Du må sove da! Det er bare å justere døgn
rytmen, det!»
Jeg tulla, selvsagt. Vi vet jo at sunt kosthold og fysisk aktivitet
betyr mye for både helse og prestasjonsevne. Det passer vi på i
de 16 timene vi er våkne.
Men hva med de 8 timene vi sover? Betyr det noe hvor lenge,
og når vi sover? Avgjør søvnen hvordan vi lykkes i livet?
Søvn har fått lite vitenskapelig oppmerksomhet, så jeg ble glad
da jeg så at Freakonomics Radio viet to timer til søvnfors-
kning. De intervjuet medisinere om sammenhengen mellom
søvn og sykdommer. Dårlig søvnkvalitet svekker helsen på
lang sikt, og søvnmangel forverrer sykdommer. I tillegg forrin-
ges vår evne til å tenke og oppfatte; vi blir mer impulsive, og vi
tar dårligere beslutninger.
Men økonomi ...?
Også noen økonomer har forsket på søvn. Amerikaneren
Daniel S. Hamermesh fant at søvnen ikke bare er biologisk
styrt, men at den også styres av insentiver. Han målte søvn-
lengde mot inntekt og fant at folk som tjente mye, brukte litt
mindre tid på søvn enn folk som tjente lite.
I sin presidentkampanje skrøt Bill Clinton av hvor lite han sov.
Den gangen var det høystatus å sove få timer. Den som var
dyktig eller viktig, kastet ikke bort tiden på å sove.
Men ettersom man fikk mer kunnskap om kostnadene ved
søvnmangel, har dette endret seg. To andre amerikanske
Foto: Terje Bergersen