25 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 3 / 2 0 1 6
2 5
økonomer, Mathew Gibson og Jeffrey Schrader, under-
søkte det motsatte av Hamermesh, nemlig om mer eller
bedre søvn påvirker inntekten?
Menneskekroppen responderer mer på sollys enn på tall-
verdien på klokka, og forskerne brukte tidssonene i USA
for å finne svar på spørsmålet.
Innen en tidssone står sola opp en time tidligere i den
østre delen enn i den vestre. Gibson og Schrader samlet
data fra Amarillo og Huntsville, to like store byer på
samme breddegrad, men der den ene lå vest og den
andre øst i samme tidssone.
De fant at folk la seg tidligere i øst enn i vest, mens de
sto opp samtidig fordi arbeidsdagen startet ved samme
klokkeslett. Ikke uventet sov øst-boere mer enn vest-bo-
erne. Forskerne undersøkte tidssoner flere steder i USA
og i andre land, og fant samme mønster.
Kostnader av søvnmangel
De fant også statistisk signifikante utslag på inntekt. En
time mer søvn per uke økte inntekten i gjennomsnitt
med fire og en halv prosent! En time ekstra søvn per natt
økte inntekten med 16 prosent! Det siste svarer til
inntektsøkningen man får i USA ved et ekstra år med
utdanning! Det kan si noe om betydningen av å være
uthvilt for menneskets yteevne.
Inntektsforskjellen mellom Huntsville og Amarillo var
kjent fra før, men ikke forstått. Dette kunne tilby en
forklaring på hvorfor medianinntekten i Huntsville var
betydelig høyere enn i Amarillo. Gibson og Schrader
foreslo at god søvn også kan gi en tilleggseffekt. Uthvilte
kollegaer kan påvirke hverandres effektivitet og gi høyere
produktivitet, noe som i sin tur gir høyere investeringer,
som igjen øker produktiviteten. Slikt kan forsterke
inntektsforskjellen mellom to ellers like byer.
A og B?
Men, hvis man sover 7 timer, betyr det noe når man
sover?
Jens Bonke, en dansk økonom, hevder at det hittil har
lønt seg å være A-menneske og at B-mennesker har
hatt verden mot seg. Han har undersøkt følgende
hypotese: Hvis A-mennesker er mer produktive, tjener
de også mer?
Bonke delte folk opp i chronotyper (fremmedordet for
om man er A eller B), og fant at morgentyper tjente
4-5 prosent mer enn kveldstyper når han kontrollerte
for familiebakgrunn, utdanning, osv. Bonke mener
årsaken er at A-mennesker våkner uthvilte fordi de er
trøtte på kvelden og legger seg tidlig (som min
kollega). Han fant lenger søvn hos A- enn hos B-ty-
pene, at B sto opp like tidlig som A, men var oppe
lenger om kvelden, fordi de var våkne da (som meg).
I de senere år har vi myket opp arbeidstiden med
kjernetid og fleksitid. Bonke fant at inntektsforskjel-
lene mellom chronotypene avtok i takt med at fleksi-
biliteten i arbeidstid økte i Danmark. Straffen for å
være B-menneske ble mindre.
Selv har jeg tatt i bruk en søvn-app som vekker meg
først når jeg sover lett. Appen samler søvndata fra sine
brukere og viser søvnstatistikk for meg og ulike land
(!). Som B-menneske gjør jeg det ganske dårlig
sammenlignet med de fleste land, men målt mot
Saudi-Arabia gjør jeg det bra. De har verdens dårligste
søvnkvalitet, og de sover færrest timer per natt.
Det er fattig trøst, men selv A-menneskene sover
dårlig der nede … tenker jeg, mens jeg sitter på
kontoret og skriver dette. Alene selvfølgelig, fordi alle
de andre har gått hjem for lengst.
Helle Stensbak
sjeføkonom i YS
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Aftenposten
«En time ekstra søvn per natt økte inntekten med 16 prosent (…)
Det svarer til inntektsøkningen man får i USA ved et ekstra år med utdanning!»
God nyhet for B-mennesker
Forskning viser at oppmyking av
arbeidstiden med kjernetid og fleksitid
jevner ut inntektsforskjellene mellom A- og
B-mennesker. Straffen for å være B-menneske
bli mindre, skriver Helle Stensbak.