20 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 6
2 0
Negotia kikker inn i
KRYSTALLKULA
Robotrevolusjonen står for tur. Løsarbeiderne kommer. Det grønne skiftet
banker på. Hvordan skal Negotia og fagbevegelsen finne sin plass i «det
nye» arbeidslivet?
TEKST: TERJE BERGERSEN
Da YS holdt sin faste konferanse i fjor høst, var program-
met i sin helhet viet «framtidens arbeidsliv». Det samme
var tilfellet da arbeidsgiverforeningen NHO inviterte til
stor samling rett på nyåret. Arbeidslivet i Norge kom seg
helskinnet gjennom finanskrisen som har preget store
deler av verden de senere årene. Nå ser man imidlertid
endringer her hjemme også. I kjølvannet av det raske og
dramatiske oljeprisfallet, registreres stigende ledighetstall
samtidig som utfordringene man vet kommer, aktualise-
res.
Negotias ledelse har tatt opp hansken og startet arbei-
det med å utvikle strategier for å møte framtiden. Etter
vedtak på forrige landsmøte er det igangsatt en prosess
som blant annet betyr at langsiktig strategitenking vil
prege vårens regionsmøter i organisasjonen. Videre er
planen at årets landsmøte i november vedtar en fiks
ferdig utarbeidet «politisk plattform».
Høres det kjedelig ut? Det bør det ikke gjøre. Dette
handler om ansattes innflytelse på lønns- og arbeidsvil-
kår i tiårene som kommer. Det handler om hva slags
arbeidsliv de kommende generasjonene vil møte og
hvordan arbeidstakersidens mulighet til å påvirke skal
opprettholdes.
Her er korte utdrag fra debattheftet om utvikling av
Negotias politiske plattform, som legges fram for regio-
nene:
Tariffmessige utfordringer
Omfangsområde.
Negotia organiserer funksjonærer
i privat sektor. Dette omfatter blant annet ansatte innen
administrasjon, økonomi, salg, ikt, lager og butikk. Er
dette horisontale omfangsområdet tilpasset framtidig
utvikling i arbeidslivet? Er det aktuelt at Negotia skal
kunne organisere alle typer ansatte – såkalt vertikalt –
eventuelt også i offentlig sektor?
Gjennomslagskraft.
I deler av arbeidslivet skjer det store
strukturendringer. Dette gjelder særlig i større selskaper.
I konsern med mange avdelinger og fysiske arbeidsste-
der, blir det gjerne mer uklar beslutningsstruktur. Dette
påvirker tariffavtalenes posisjon som middel for å
fremme ansattes innflytelse. Når den stedlige ledelsen på
en arbeidsplass har liten myndighet til å beslutte, uthules
forhandlingsbegrepet i avtalene. Hvordan håndterer
fagbevegelsen denne utfordringen?
Todelt arbeidsliv.
Man ser at bedrifter har begynt å
«tariffhoppe». Konkrete eksempler er at virksomheter
organisert i Virke går over til NHO for å unngå minste-
lønnssatser. At selskaper «organiserer» seg bort fra
forpliktende lønnssatser som fra før er lave, er en utvik-
ling som bør vekke bekymring hos fagbevegelsen. Et
annet forhold er ansettelsesform og tilknytningen til
arbeidslivet. Fagbevegelsen ønsker faste og hele stillinger,
men midlertidighet, deltid og frilanskontrakter øker i
omfang. Trenden ses tydelig i utlandet, og ventes å gjøre
seg sterkere gjeldende i Norge i årene som kommer.
Identitet og medlemsmarked
Hvem og hva er Negotia?
Jo, det er en arbeidstakerorga-
nisasjon for ansatte i privat sektor! Ikke så verst presist,
men likevel langt mer diffust enn hvordan enkelte profe-
sjonsorganisasjoner kan definere seg selv. Organiserer
man utelukkende økonomer eller ingeniører, er identite-
ten mer åpenbar! Er identitetsspørsmålet et problem for
Strategier.
Regionsmøtene denne våren inviteres til diskusjon
om strategiske veivalg. Her fra gruppearbeid på et av fjorårets
møter. Foto: Terje Bergersen