18 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 6
1 8
FAGAKTUELT
I 2006 ble det innført en obligatorisk
tjenestepensjonsordning (lov om
obligatorisk tjenestepensjon, OTP-loven), som skulle sikre alle ansatte
en viss oppsparing av pensjon utover
folketrygden. Det finnes i dag tre
ulike ordninger for tjenestepensjon:
•
Innskuddsbasert tjenestepensjon
•
Ytelsesbasert tjenestepensjon
•
Hybrid tjenestepensjon
Dagens minstekrav
Uavhengig av hvilken ordning som
velges må man oppfylle minstekravet
som i dag er å spare 2 prosent av
inntekt mellom 1G og 12G. Som
regel er det et krav om at man må
jobbe minst 20 prosent stilling. For å
få med seg de oppsparte rettighetene
i pensjonsordningen må man jobbe
hos samme arbeidsgiver i over 12
måneder. Mange arbeidsgivere
oppfyller kun minstekravet til
innskuddspensjonsordningen, selv
om man har anledning til å avsette
mer til pensjon for sine ansatte.
Vi mener det er viktig at våre
medlemmer har et bevisst forhold til
sin pensjonsordning. Faktisk kan det
skille flere tusen pensjonskroner
mellom en ordning med kun 2
prosent sparing fra 1G og for eksem-
pel 5 prosent sparing fra første krone.
Her har man alltid muligheten til å
påvirke den enkelte bedrift til å foku-
sere mer på pensjonen til sine ansatte.
Endring av tjeneste
pensjonsordningen
Det siste året har man kunnet lese at
mange arbeidsgivere går fra ytelses-
ordning til innskuddsordning. En
ytelsesordning er forutsigbar for
arbeidstaker og sikrer et visst nivå av
sluttlønnen i pensjon, for eksempel
66 prosent. Risikoen ligger hos
arbeidsgiver knyttet til premien som
denne betaler inn fra år til år. I en
innskuddsordning er imidlertid risi-
koen for fremtidig pensjon skjøvet
over på arbeidstaker. Arbeidsgiver
forplikter seg bare til å spare et visst
beløp av lønnen til arbeidstakeren.
Avhengig av avkastning på beløpet
utgjør dette til sammen pensjons
beholdningen til arbeidstakeren.
I forbindelse med endring av
pensjonsordningen i bedriften
oppstår gjerne spørsmålet om tillits-
valgte/ansatte har forhandlingsrett
knyttet til pensjonen. Her anbefaler
vi alle å sjekke ut hva som står i den
enkeltes avtaler (arbeidsavtale, tariff-
avtale, særavtale eller annet). I de
aller fleste tilfeller har dessverre
arbeidsgiver styringsrett over tjenes-
tepensjonsordningen i bedriften. En
endring i pensjonsordningen må
imidlertid drøftes med de ansatte.
Drøftingsretten følger av hoved
avtalen, dersom man har tariffavtale,
og i enkelte tilfeller av OTP-loven og
aksjeloven.
Krev eksterne
pensjonsrådgivere
For å få et best mulig grunnlag for
å drøfte med ledelsen bør man kreve
å få eksterne pensjonsrådgivere til
å redegjøre for konsekvenser –
herunder hva den enkelte taper
– av endringen. På grunnlag av disse
beregningene kan de tillitsvalgte
drøfte om dette tapet bør kompense-
res, eventuelt hva som kan gjøres for
de som taper mest på endringen.
Negotia har utarbeidet en egen
brosjyre om pensjon hvor man kan
lese mer om hva som bør gjøres når
en arbeidsgiver ønsker å endre
pensjonsordning. Det viktigste er at
man undersøker nøye hva som står i
de enkelte avtalene man har, og tar
seg god tid før man gjennomfører en
endring. En endring av pensjonsord-
ning kan både gi fordeler og
ulemper, avhengig av nåværende
pensjonsordning, alder, lønn mv.
Forbundene på arbeidstakersiden
ønsker å gjøre det de kan for å sikre
best mulige rettigheter for sine
medlemmer. Fordi det stadig inn
føres endringer i hva folketrygden
bidrar med til pensjonstilværelsen,
vil det bli et økt fokus på hva den
enkelte selv kan «spare» i pensjon.
Dette er noe av bakgrunnen for at
man ønsker å styrke dagens tjeneste-
pensjonsordning. I tillegg kommer
det at man ønsker å få mest mulig
kontroll på sin egen pensjon.
I forkant av årets hovedoppgjør har det vært mye snakk om tjenestepensjon.
Dette viktige temaet vil ganske sikkert sette sitt preg både på inneværende
og fremtidige års tariffoppgjør. Denne artikkelen tar for seg noen viktige forhold
og spørsmål knyttet til tjenestepensjon – nå og i framtiden.
Tjenestepensjon
– DET ANGÅR DEG!