N E G O T I A M A G A S I N – 3 / 2 0 1 6
1 4
med å opprettholde posisjonen som
forhandlingspart på arbeidsplassene.
Samtidig mistet verftene og indus-
trien i Polen oppdrag. Verftene
hadde i stor grad oppdrag for Russ-
land, men disse store kontraktene
forsvant med kommunismens
oppløsning. Arbeidsledigheten økte
og de gode tidene som mange hadde
sett for seg skulle komme, uteble.
Mangler kollektive avtaler
I dag har Solidaritet rundt 600.000
medlemmer. Et stort antall, men
ikke så mye sett i forhold til Polens
innbyggertall på 38 millioner.
Og organisasjonen sliter med innfly-
telsen.
– Vi har dessverre ikke maktet å
etablere kollektive tariffavtaler som
er forankret på sentralt plan. Alle
avtalene vi har er opprettet på de
enkelte virksomhetene. Dermed er
også innflytelsen for våre tillitsvalgte
begrenset. Det finnes gode eksem-
pler der samarbeidet mellom ansatte
og ledelse fungerer bra, men uten
skikkelige avtaler er det tilfeldighe-
tene som avgjør, sier Matla.
Den internasjonale koordinato-
ren forteller at polsk arbeidsliv lenge
har vært preget av stor ledighet, løse
ansettelsesformer og få rettigheter.
Organisasjonsgraden er lav, og de
fleste vegrer seg for å bli tillitsvalgt
på grunn av risiko for å bli sagt opp.
Dessuten er det et problem at landet
tappes for kompetanse, fordi så
mange reiser utenlands for å få jobb.
– Utviklingen går dessverre ikke
riktig vei. Vi i Solidaritet jobber hele
tiden for å bedre forholdene, men
det er krevende arbeid, sier Matla.
Solidaritetssenteret.
Det storslåtte museet Europeisk Solidaritetssenter som sto ferdig i 2014, er bygget på tomten til det
gamle Leninverftet i Gdansk.
INTERNASJONALT
YS samarbeidet med Solidaritet
På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet hadde Yrkesorganisasjonenes
Sentralforbund (YS) nær kontakt med polske Solidaritet. Her faksimile av artikkel i Negotia
magasins forløper «Funksjonæren» fra 1994. Artikkelen forteller at Solidaritet sliter med
oppslutningen etter kommunismens oppløsning.