19 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 7
1 9
Ikke bare medlem
Å knekke den ultimate
koden for hvordan
fagbevegelsen skal
slå bedre an blant
de yngre, har han
ikke klart ennå. Men
for egen del er Egil
Kirkebø helt tydelig
på hvorfor han
er organisert – og
engasjert tillitsvalgt.
TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN
Det skjedde noe mens Kirkebø som
riktig ung sjonglerte flere deltids
jobber i høyt tempo, og fikk smake
på en flik av det som kalles å brenne
seg ut.
– Det ble mye jobbing. Så mye
at det etter hvert ble et problem.
Rettigheter og begrensing av
arbeidsbelastning var i veldig liten
grad tema i mitt eget hode, og det
ble stort sett hoppet bukk over av
bedriftene jeg jobbet for. Etter hvert
ble det i overkant krevende både
fysisk og psykisk. Jeg skjønte at det
ikke gikk an å fortsette på den
måten, og klarte heldigvis å ta noen
fornuftige valg.
Gripe sjansen
Det viktigste valget ble å starte på en
bachelorutdannelse innen it-fag på
universitetet i Kristiansand. Og da
Negotia en dag kom og rigget til
informasjonsstand der, fattet den
ferske studenten interesse. Litt
senere meldte han seg inn etter invi-
tasjon fra tillitsvalgte i LOS (Agder
Energi), hvor han hadde jobb ved
siden av studiene.
– Jeg var sikkert et lett «bytte» på
grunn av erfaringen jeg allerede
hadde fra arbeidslivet. Men det var
veldig positivt at et fagforbund kom
og presenterte seg på universitetet.
Synlighet og tilstedeværelse er viktig,
og det virket på meg. Med lett over-
taling fra Negotias tillitsvalgte i LOS
rett etterpå, var medlemskapet i boks
for min del. Det er også veldig bra at
det er gratis medlemskap for studen-
ter, sier Egil Kirkebø.
34-åringen har vokst opp i Førde
på Vestlandet. Nå er han godt
etablert på åttende året med jobb og
bopel i nabobyen Florø, ytterst mot
havet i Sogn og Fjordane fylke.
Arbeidsplassen er fergeselskapet
Fjord 1, hvor det har vært Negotia-klubb i flere tiår. Egil ble medlem
straks han startet opp i stillingen
som it-konsulent. De første årene var
han «bare» medlem, men ble etter
hvert spurt om å ta verv i klubb
styret. Den sjansen grep han, og har
nå flere år på baken som tillitsvalgt
i spann med blant andre mangeårig
klubbleder Daniel Nedrelid.
– Det er et stort steg å gå fra vanlig
medlem til tillitsvalgt, eller hva sier
du?
– Tror det var egne erfaringer som
gjorde utslaget der også. Jeg har selv
opplevd behovet for at noen tar
ansvar for arbeidsvilkårene til
ansatte. Altså, det som ikke ble gjort
på flere arbeidsplasser jeg hadde
vært innom tidligere. Negotia har
den største klubben her i Fjord 1. De
gjorde seg bemerket i miljøet, og
jobbet strukturert og bra. Jeg ble tatt
godt i mot og synes jeg har lært mye
i denne rollen.
Spenningsfelt
– Hvordan synes du egentlig det er
å være tillitsvalgt?
– For å være ærlig, synes jeg det er
ganske krevende. Du står i spen-
ningsfeltet mellom medlemmene og
ledelsen til enhver tid, og det kan
være en ganske turbulent tilværelse.
Men det er også denne «spennin-
gen» som gjør det interessant. Som
tillitsvalgt får du kjennskap til ting
du ellers ikke hadde visst om, og du
har muligheten til å påvirke og
hjelpe andre.
– Klarer dere det da? Har dere reell
innflytelse?
– Altså … Det er ikke lett, men ja, vi
har innflytelse. Ikke like mye i alle
saker, men klubben er med der hvor
der skjer, der beslutningene i bedrif-
ten tas.
Egil Kirkebø legger til at gjentatte
utskiftninger i ledelsen ved Fjord 1
har skapt ekstra utfordringer for
dialogen mellom partene over tid,
men at dette nå er i ferd med å stabi-
lisere seg.
– De siste årene har det skjedd
mye i selskapet. Når du skal
forhandle med stadig nye fjes, er det
ikke alltid så lett. Akkurat når tilliten
er i ferd med å etablere seg, kommer
det plutselig noen nye du må
forholde deg til på den andre siden
av bordet. Da blir det liksom tilbake
til start igjen. Jeg tror stabilitet er et
bedre utgangspunkt for å skape god
utvikling. Sånn sett går det rette
veien hos oss nå.
Lønnstvist
– Men ikke mer rette veien enn at
dere er midt inne i en lønnstvist?
– Nei da, men uenighet er jo en del
av spillet. Vi brøt lønnsforhandlin-
gene i fjor fordi underskudd de siste
årene nå er snudd til rekordover-
skudd her i bedriften. Da mener vi
de ansatte skal ha sin rettmessige del
av verdiskapningen. Det fikk vi ikke
gehør for, så da ble det brudd, sier
Kirkebø.
PROFILEN