27 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 6
2 7
Trenger flere
kvinnelige ledere
Norge blir hyllet for sin høye kvinnedeltagelse
i arbeidslivet, og for kvoteringsloven der det
er lovpålagt med 40 prosent av begge kjønn
i styrene i allmennaksjeselskap. Likevel er
kvinner fortsatt underrepresentert i ledelsen
i næringslivet, og i politikken.
TEKST OG FOTO: CAROLINE M. SVENDSEN
– Kvotering er veldig mange ting
forklarer professor Drude Dahlerup,
ved det statsvitenskapelige instituttet
på Stockholms Universitet.
Hun forteller at over 80 land nå
har lovfestet kvotering for alle parti-
lister ved valg. I cirka 30 land prakti-
serer visse partier frivillig kvotering,
noe som er tilfelle for eksempel i
Norge og Sverige. Hun konstaterer at
når det gjelder kvotering til aksjesel-
skaper, var Norge først i verden, men
andre land har nå fulgt etter.
Kvoteringslandet
– En slik kjønnskvotering er et
middel for å få bedre kvinnerepre-
sentasjon i styrene, men ikke et mål i
seg selv, sier Dahlerup på kontakt-
konferansen 2016 i Oslo i begynnel-
sen av februar, der temaet var
«Kvinners økonomiske utvikling,
rettigheter og politiske deltakelse.».
Ifølge Dahlerup er Norge kjent som
«kvoteringslandet» av de andre
nordiske landene.
De norske kvoteringsreglene var
omdiskutert da de ble vedtatt i 2003,
men i dag har diskusjonen i stor
grad stilnet. Kvinner utgjør nå 15
prosent av daglig ledere i aksjesel-
skaper (AS), og seks prosent i
allmennaksjeselskapene (ASA),
ifølge NHO. I tillegg har Norge
utvilsomt en høy grad av likestilling.
I dag er om lag 66 prosent av kvin-
nene i Norge i jobb, og 71 prosent av
mennene.
Så hvordan står det egentlig til
med kvinners innflytelse og tilstede-
værelse i næringslivet i dag? Bildet
er komplisert. Og vi må gå til poli-
tikken for å få noe av svaret.
Flere kvinnelige politikere
Kvinnerepresentasjonen i politikken
har ikke endret seg nevneverdig på
20 år.
– Mye kommer an på hva du
sammenligner med, for mannsdomi-
nansen i norsk politikk er langt
mindre enn for 50 år siden. Men de
siste tyve årene har lite skjedd i poli-
tikken, og vi har aldri kommet over
den magiske grensen på 40 prosent
kvinnerepresentasjon på Stortinget,
forteller Helga Eggebø.
Hun er seniorrådgiver og forsker
ved KUN Senter for kunnskap og
likestilling. Eggebø har bred erfaring
fra likestillingsarbeid gjennom poli-
tikk, utredningsarbeid, forskning og
foredragsvirksomhet. Hun peker på
at det er 50 prosent kvinner i regje-
ringen og vi har en kvinnelig stats-
minister, men på nivået under, blant
statssekretærene er det 75 prosent
menn.
– Norge har langt i fra den
høyeste kvinneandelen i politikken
globalt, men vi er i toppsjiktet,
opplyser hun. Ifølge Eggebø er det
ingenting som tyder på at kvinner
mangler motivasjon til å ta på seg
lederstillinger. - Forskning tyder på
at like mange menn som kvinner
trekker seg ut av politikken på grunn
av dårlig tid, sier hun.
Ingen «quick fix»
Ifølge Stortingsrepresentant Heidi
Nordby Lunde fra Høyre er hele
problemstillingen mer kompleks.
– Kvoteringsloven har på mange
måter ført til at man har flyttet
kvinner fra topplederstillinger til
styrerommene, sier stortingsrepre-
sentanten fra Høyre. Hun peker på
at 40 prosent av kvinner i det norske
arbeidslivet jobber deltid. I tillegg
ser vi fortsatt at 95 prosent av
studentene på tekniske fag er menn,
mens det er en overvekt av kvinner i
offentlig sektor. Gode pensjons
ordninger i offentlig sektor hindrer
for eksempel også mange fra å flytte
over til privat sektor påpeker hun.
– Derfor er
det mange
ulike virke-
midler som
må til for å få
mer represen-
tasjon både i
politikken og i
næringslivet
avslutter Heidi
Nordby
Lunde.
Professor Drude Dahlerup (t.v) og forsker Helga Eggebø
er eksperter på likestilling i hvert sitt skandinaviske
land. Diskusjonen rundt likestilling er forskjellig i de
nordiske landene.