Negotia | Magasin nr. 3 - 2017

N E G O T I A M A G A S I N – 3 / 2 0 1 7 1 7 Men i bunnen må de personlige egenskapene og den faglige kompetansen være på plass. Selgeren må ha sin grunnkompetanse på markedsføring og salg. Regn­ skapsføreren og ansatte i administrasjonen må ha grunn­ leggende kompetanse på økonomi og administrative funksjoner. Salgsjåføren det samme, men han eller henne må i tillegg ha ny og grunnleggende kompetanse på transport, spesielt rettet mot kjøring med nye transportmidler basert på ny teknologi og klimavennlig kjøreadferd. Landbruksrådgiveren må ha sin faglige kompetanse forankret i biologien og agronomien, men også en større innsikt i alternative måter å bruke den nye informasjo­ nen på. Dagligvarebransjen preges av mer netthandel, og maktkonsentrasjonen på butikkleddet truer mangfoldet og konkurransen i næringen. Negotia har lenge vært opptatt av å få fortgang i innføringen av «Lov om god handelsskikk», som stadig ligger på utredningsstadiet. Forbundsleder Arnfinn Korsmo har frontet denne saken og presset på gjennom de politiske kanalene som er tilgjengelige, blant annet sammen med forbundsleder Egil Pedersen i LO-forbundet NNN. Det er viktig at vi fortsetter å holde dette temaet høyt på den politiske dagsorden. Hvordan vil utviklingen påvirke våre medlemmer i framtida? Det vil kreves en betydelig kompetanseutvikling både på eksisterende fagområder og nye fagområder med et økt helhetlig perspektiv. Kjernekompetansen vil være evnen til å tenke tverrfaglig og framtidsrettet i tett samarbeid med de som innehar den spisskompetansen som trengs for å løse de daglige oppgavene. Hvordan løser vi så denne utfordringen? Ansvaret for utdanning på grunnkompetanse-nivå ligger hos det offentlige utdanningssystemet. Men dette preges fortsatt av en viss treghet i forhold til behovene og utviklingen i næringslivet, samt politiske og økonomiske prioriteringer. Men her må næringslivet sjøl være sitt ansvar bevisst. Bransjene må samarbeide for å hjelpe det offentlige utdanningssystemet med hva det er behov for av kompe­ tanse i dag, og ikke minst i framtida. Utdanningen må være fleksibel og bred, samtidig som næringslivet sjøl må sørge for en løpende kompetanseutvikling for sine ansatte. Jeg kan nevne en særavtale som vi har forhandlet fram for Negotias medlemmer i TINE SA. Her har vi en årlig budsjettpost på 1000 kroner per medlem, som den enkelte kan søke om for å ta videreutdanning som gir økt formalkompetanse. I kriteriene for tildeling av midlene ligger noen føringer om at etterutdanningen skal være knyttet opp mot den enkeltes kompetansebehov i nå­ værende stilling. Men det er også et moment å øke sin attraktivitet for andre jobber innenfor de behovene TINE har for framtidig kompetanse. Denne særavtalen jobbes det med for å få innført i våre datterselskaper som for eksempel Diplom-Is og Fjordland. Har vi et tillitsvalgtapparat som er skolert til å jobbe med slike løsninger? Har vi et forbund med styrke og kompetanse til å støtte lokale tillitsvalgte i å fremme slike krav – både på den enkeltes arbeidsplass og innen de ulike bransjene? Kan vi være motvekten som fremmer sysselsetting og ansattes rettigheter også når bedriftene blir større og mer kortsiktig profittorientert? Jeg tror at vi med våre begrensede ressurser må rette arbeidet særlig mot bransjeorganisasjonene på arbeidsgi­ versiden, for å ha en realistisk mulighet til å oppnå reelle resultater for våre medlemmer. Jeg stiller også spørsmål om fagforbundene – først og fremst innen YS-familien – samarbeider godt nok til å ha tyngde og kraft til å påvirke utviklingen i vår favør. Ottar Råd, fellestillitsvalgt i Negotia avdeling TINE «Det vil kreves en betydelig kompetanseutvikling både på eksisterende fagområder og nye fagområder med et økt helhetlig perspektiv.» Negotia i TINE TINE er egen avdeling i Negotia. Medlemmene er fordelt på TINE SA, Diplom Is og Fjordland. Fagområdene de arbeider innen er blant annet produksjonsrådgivning, salg, transport, regnskap og administrasjon.