17 / 36
N E G O T I A M A G A S I N – 2 / 2 0 1 6
1 7
diskusjon på vårens sju regionsmøter. Planen er at lands-
møtet i november skal vedta en ferdig plattform.
– Hvorfor dette arbeidet, Paulsen?
– Én grunn er at fusjonsutredningene mellom Negotia
og YS-forbundet Parat strandet i fjor. Etter en omfat-
tende runde som det, er det grunn til nettopp å ta en
«samling i bånn» og finne ut hvordan vi skal gå videre.
Men like viktig er den utviklingen vi nå ser i arbeidslivet,
hvor rettighetene og trepartssamarbeidet er under press
og organisasjonsgraden går sakte men sikkert tilbake.
Synkende organisasjonsgrad
Andelen organiserte i Norge ligger for tiden på oppunder
52 prosent. I privat sektor kun 38 prosent. Ser vi bort fra
Sverige og Danmark er dette høyt sammenliknet med de
fleste europeiske land, men det innebærer over tid en
svak tilbakegang. Negotia har hatt jevn vekst i mange år,
men opplever for tiden en stagnasjon.
– Hva vil du kommentere denne utviklingen?
– Vi liker jo ikke at det stagnerer, vi bør absolutt vokse
litt fra år til år. Noe av årsaken er nok det urolige
arbeidsmarkedet. Mange er rammet av nedbemanning
det siste året, og det merkes. Medlemsstabiliteten er en
utfordring. Vi rekrutterer flere enn to tusen nye hvert år,
men det lekker like mange ut. Heldigvis har vi ikke noe
særlig nedgang blant yrkesaktive medlemmer.
Identitet
Et av punktene i notatet til ny politisk plattform er iden-
titet. Hvem er Negotia? Hvem skal vi organisere – nå og
til tiden framover?
– Dette er et viktig punkt, nemlig å definere klarere
hva som er vårt medlemsmarked nå og i framtiden.
Negotia organiserer funksjonærer. Men hva er en funk-
sjonær? Flere og flere arbeidstakere kan kalles det. Hvem
skal vi hovedsakelig rette oss mot? I tillegg har vi tariffar-
beidet og arbeidslivspolitikken. Negotia og fagbevegelsen
må være våkne for å opprettholde innflytelsen. Inn
flytelse er et nøkkelord, sier Monica Paulsen.
– Hvilke innspill kom ut av diskusjonen i regionene?
– Nettopp dette med identiteten ble diskutert i de fleste
regionene. Hvem er vi og hvor skal vi? Vi kan bli tyde
ligere der. Dette har også sammenheng med hvilke tariff-
områder vi skal satse mest på å utvikle. Og så er alle
opptatt av nærheten. Tett kontakt mellom organisasjons-
apparatet og forbundet er et tydelig uttrykt ønske.
Hva med arbeidslivspolitikken mer overordnet
– velferd, likestilling, grønt skifte, innovasjon …?
– Her snakker vi om rammebetingelsene som fag
bevegelsen må påvirke på overordnet nivå. Dette er
viktig, men samtidig kanskje litt vanskelig å ha detaljerte
meninger om. Tilbakemeldingene fra regionene sier at vi
skal jobbe med å påvirke disse tingene til beste for
arbeidsliv, ansatte og sysselsetting – sammen med YS
og fagbevegelsen forøvrig.
– Vi systematiserer nå innspillene og
finpusser politikkdokumentet fram
mot landsmøtet til høsten, hvor det
etter planen skal vedtas, sier nestleder
Monica Paulsen (bildet til venstre).
Organisasjonsgraden synker
Mer enn 1,2 millioner norske arbeidstakere var ved utgan-
gen av 2014 medlem i en arbeidstakerorganisasjon. Det er
en økning på 150 000 yrkesaktive fra 2004. Imens har like-
vel organisasjonsgraden sunket noe – fra 53 prosent i 2004
til 51,9 prosent i 2014. I offentlig sektor er 81 prosent av
arbeidstakerne organisert, mens det i privat sektor er
38 prosent.
Kilde:
arbeidslivet.noArena for innspill.
Regionsmøtene er en del av forbundets demokratiske system, og samler rundt 220 tillitsvalgte fra alle deler av
organisasjonen og landet. Her fra møtet i Oslo og Øst.