Negotia | Magasin nr. 1 - 2020

TARIFFOPPGJØRET 2020 N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 2 0 1 0 LØNNS- FORHANDLINGER Sentralt, lokalt og individuelt Nå i 2020 er det hovedoppgjør mellom part­ ene i arbeidslivet. I løpet av året skal alle tariff­ avtalene gjennom en ny revisjon. Lønnsoppgjøret går likevel som vanlig – både sentralt og lokalt. Her får du en innføring i hva som skjer. Arbeidsmiljøloven regulerer hverken størrelsen på arbeidstakers lønn eller retten til lønnsforhandlinger. Lønn er i utgangspunktet et forhandlings- spørsmål mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstakeres rett til lønnsforhandlinger ligger i tariffav- talene. Dersom dere har tariffavtale/ overenskomst på bedriften, har tillitsvalgte rett til å kreve lønnsfor- handlinger. Derfor er det viktig at dere er mange nok organiserte arbeidstakere til å få en tariffavtale på plass i virksomheten. I norsk arbeidsliv forhandles lønn både på sentralt og lokalt nivå, og en del tariffavtaler har bestemmelser om begge deler. Det finnes også tariffavtaler som kun har sentrale forhandlinger, og avtaler med kun lokal lønnsdannelse. De fleste av Negotias overenskomster er av den sistnevnte kategorien. Sentrale forhandlinger Selv om de fleste av Negotias tariff- avtaler kun har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger, er lønnsoppgjørene blant forbundets medlemsgrupper likevel til en viss grad påvirket av de årlige frontfags- forhandlingene på sentralt nivå. Frontfaget er betegnelsen som brukes om den konkurranseutsatte industrien, det vil si de bedriftene som eksporterer varer og tjenester til utlandet. Disse gruppene forhandler alltid først i tariffoppgjørene. I Norge er man enig om at lønnsveksten skal tilpasses det nivået konkurranse­ utsatt sektor kan leve med over tid. Forhandlingsresultatet (rammen) herfra blir derfor en «norm» for andre tariffområder. Hovedoppgjør og mellomoppgjør Det gjennomføres lønnsoppgjør hvert år. Men det er forskjell på hovedoppgjør og mellomoppgjør. Hovedoppgjør gjennomføres annet hvert år. I tillegg til lønnsforhandlin- gene forhandles det da også om revisjon av avtalens bestemmelser. Mellomoppgjør er i de årene det ikke er hovedoppgjør. Da forhandles det som oftest kun om lønns­ reguleringer. Lønnsrammen I sentrale oppgjør regner man over- heng og glidning med i rammen. (Se mer om dette i egen sak). En ramme på 3 prosent betyr at den samlete gjennomsnittslønnen for arbeidstakere skal være 3 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen det foregående kalenderåret. Mange opplever å ikke få 3 prosent lønns­ økning selv om rammen ble 3 prosent. Dette skyldes at lønns­ økningen – altså rammen – er satt sammen av tre elementer: Sentrale tillegg + Overheng + Glidning Med sentrale tillegg menes gene- relle tillegg (som alle får) og eventu- elle lavlønnstillegg. Da de sentrale lønnsforhandlingene gjennomføres om våren og som oftest har virkning fra 1. april, tas overheng med i rammen. I tillegg vet man at det kommer lønnsvekst som ikke er resultat av selve forhandlingene. Dette kan komme som følge av endret stilling, nyansettelser eller liknende. Slike tillegg vil også påvirke den samlete gjennomsnittslønnen for en arbeids- takergruppe og kalles gliding.