Page 7 - Negotia, Magasin 111

- Psykososial arbeidsmiljøkartlegging skaper sjel-den bedre forhold på arbeidsplassen. Det represen-terer ofte bortkastet tid, og kan rett og slett bidra til å gjøre en vanskelig situasjon verre.

T E K S T OG F OTO : T E R J E B E R G E R S E N

7 N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 1

Kraftuttalelsen kommer fra for-sker Bitten Nordrik, som for tiden er aktuell med boka Psykososial arbeidsmiljøkartleg-ging – en trojansk hest? Den bygger blant annet på en forsk-ningsrapport med samme tema fra 2009, der Nordrik sammen med De Facto-kollega Paul Bjerke presenterte seks tilfeller fra arbeidslivet hvor arbeidsmiljø-undersøkelser resulterte i at ledere eller tillitsvalgte måtte gå. Saken med tidligere LO-leder Gerd Liv Valla var en av dem.

Brysomme personer

Den trojanske hesten er sagnet fra gresk mytologi om Odyssevs som erobret byen Troja fra innsi-den, ved at han selv og noen utvalgte soldater gjemte seg inne i en hul hest.

- Er det ikke ganske friskt å sammenlikne ledende kartleg-gingsverktøy for undersøkelser

skal måles, og at dette er et av de grunnleggende problemene. - QPS Nordic er ofte benyttet i kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø. Det er et standardi-sert spørreskjema med 123 spørs-mål – 11 bakgrunnsvariabler og 112 spørsmål om holdninger til og evalueringer av arbeidsplassen og eget arbeid. Det er «kjemisk fritt» for spørsmål om sammen-heng, historie og omgivelser. Omstillinger, nedbemanninger, nedskjæringer og rasjonalisering-er… Du finner ingenting om slike ting i QPS Nordic, sier Nordrik.

- Og undersøkelsene ender nes-ten bestandig opp med fokus på snittverdier, slik at konklusjonen om at «her er det i og for seg helt ok», blir snublende nær, eller?

- Nettopp. Folk svarer ærlig og det skapes forventninger. Men når alt kamufleres gjennom middelverdier, kommer ikke meningene fram. Grenseverdiene overses. Slike undersøkelser er ikke bare bortkastet tid, men bidrar også til å gjøre en vanske-lig situasjon verre. Det begrenser de tillitsvalgtes og verneombu-denes innflytelse i kartleggings-og utviklingsprosessen, og gjør

av arbeidsmiljøer med en tro-jansk hest, det vil si noe som er mer egnet til å ødelegge et sys-tem innenfra enn å skape gro-bunn for sunn utvikling? - Kartlegginger kan bidra posi-tivt, bare de gjennomføres på en annen måte. Gode arbeidsmiljø-undersøkelser som skaper gro-bunn for sunn utvikling må være partsdrevne. De må forankres og gjennomføres som åpne, demo-kratiske prosesser. Disse viktige perspektivene er stort sett fravæ-rende i de universelle undersø-kelsesverktøyene som er domine-rende på dette feltet i dag, sier Bitten Nordrik.

Gjennom sitt analysearbeid, hevder hun å ha avdekket at undersøkelsene ofte iverksettes i en bestemt hensikt, nemlig å bli kvitt brysomme personer - for eksempel tillitsvalgte - sette munnkurv på kritiske røster og vinne en maktkamp mellom ledere.

- Det er dessverre realiteten jeg ser. Alle de seks tilfellene i rap-porten fra 2009 er av denne typen. Arbeidsmiljøundersøkelser er ikke egnet til å løse konflikter, i hvert fall ikke hvis de har utviklet seg til visse nivåer.

Vagt konsept

Bitten Nordrik påpeker at psyko-sosialt arbeidsmiljø er et vagt vitenskapelig konsept med mye uklarhet om hva som bør eller

Partsdrevne, åpne og demo-kratiske. – Gode arbeidsmiljøunder-søkelser som skaper grobunn for sunn ut-vikling må være partsdrevne. De må for-ankres og gjennomføres som åpne, demo-kratiske prosesser, sier Bitten Nordrik. De Facto-forskeren er aktuell med boka Psykososial arbeidsmiljøkartlegging – en trojansk hest?

’’

Når alt kamufleres gjennom middelver-dier, kommer ikke meningene fram. Grenseverdiene overses.

Arbeidsmiljøundersøkelser: bortkastet tid