Page 10 - Negotia, Magasin 111

Disse og liknende spørsmål, er eksempler på saker rådgiver og jurist Mari Hersoug Nedberg og hennes kolleger i Datatilsynet, håndterer hver dag. Fellesnevn-eren er behandling av opplys-ninger som direkte eller indirekte kan knyttes til en fysisk person. Det er dette området Datatil-synet som tilsynsmyndighet er satt til å forvalte, med utgangs-punkt i personopplysningsloven.

- Det handler om den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger. Blant annet retten til å bestemme hvilke opp-lysninger som skal brukes, av hvem og til hvilke formål, sier Mari Hersoug Nedberg. Arbeidsgiverne utstyrer oss med elektronisk tilgjengelighets-verktøy. De nyeste mobiltelefo-nene er små transportable arbeidsplasser. Vi bruker ansatt-kort i kantiner, og adgangskort til bygninger. Noen beveger seg i en arbeidsdag omgitt av kamera-er. Mulighetene er mange, og de mulige slagsidene like så. De elektroniske hjelpemidlene åpner for økt kontroll og overvåking. Sjefen kan «se deg» hvor som helst og når som helst. I takt med at hverdagen vår i økende grad influeres av avansert tekno-

logi, øker også spørsmålene knyt-tet til personvern.

Først introduseres teknologien. Konsekvenser og reguleringer ser man typisk på først når det blir klart at nyvinningene også kan ha uheldige sider. La oss ta e-post. Selv om denne kommuni-kasjonsformen er gammelt nytt, er det ikke mer enn snaue to år

siden det kom på plass forskrifter som regulerer arbeidsgivers inn-syn i e-post. Og fortsatt er e-post-saker en dominerende kategori hos datatilsynet innenfor feltet arbeidsliv.

- Forhold som har med e-post å gjøre, utgjør en betydelig andel av sakene som behandles hos Datatilsynet, bekrefter Mari Hersoug Nedberg. - E-postkassen vi bruker på arbeid inneholder så å si alltid en blanding av jobbre-latert og privat post. Arbeidsgiver har ikke uten videre anledning til å lese dette.

nødvendig av hensyn til den daglige driften, kan arbeidsgive-ren i visse tilfeller søke opp og lese ansattes e-post. Tilsvarende hvis det er mistanke om illoja-litet, eller at en ansatt for eksem-pel bryter konkurranseklausuler - Ja, dette stemmer. Siden det er utarbeidet egen forskrift, er reglene rundt e-post klarere enn på mange andre områder når det gjelder håndtering av personopp-lysninger. Men det skal være sak-lig grunn til å iverksette kontroll-tiltak, og det skal ikke påføre arbeidstakeren uforholdsmessig belastning. Det skal varsles om på forhånd, og den ansatte skal gis anledning til å være til stede når innsynet gjennomføres, sier Hersoug Nedberg.

Kravet til forhåndsvarsling eller andre personvernhensyn i denne sammenhengen, er derimot ikke noe alle bedrifter like nøye med å overholde. Ved grove brudd fra arbeidsgiver kan tilsynet ilegge overtredelsesgebyr. Datatilsynet har nokså nylig hatt to slike saker. I det ene tilfellet var det en arbeidsgiver som opprettholdt e-posten til en ansatt lenge etter at vedkommende hadde sluttet. I flere måneder ble all e-post videresendt til den tidligere sje-fen. I den andre saken overtok en vikar rett og slett hele e-postkas-sen til en som var sykmeldt…! - Dette er selvfølgelig helt uholdbar praksis. I det første til-fellet fikk bedriften et overtredel-sesgebyr på 75.000 kroner og i det andre 15.000, sier rådgiver Hersoug Nedberg.