Negotia | Magasin nr. 4 - 2018

Vibeke H. Madsen, administrerende direktør i Virke fram til i høst. Jorunn er inkluderende. Hun ser muligheter og vil gjerne lede endringer. Hun er raus og ser mennesker rundt seg. Hun kan oppleves som mild, men jeg kjenner henne som en dame som har satt seg mål og argumen- terer for sine holdninger. Jeg har satt pris på de gode samtalene vi har hatt, sam- taler som er mer mulighetsorientert enn problemorientert. Atle Gullestad, tidligere politisk rådgiver for Berland, nå spesial­ rådgiver i Unio Jorunn er en engasjert og grundig person. Hun har ekstrem arbeidska- pasitet og er alltid godt forberedt. Stiller alltid opp og gir av seg selv, enten det er på en verdenskongress eller et medlemsmøte med 10 deltakere «på Vinstra». Klar og tydelig på hva hun mener, men er lyttende og mottakelig for motargumenter. Er motargumentene gode nok kan hun også skifte mening. Jorunn er raus, inkluderende og bryr seg om de rundt seg. Den tilliten hun viste meg og det samarbeidet vi hadde gjennom mange år, kommer jeg alltid til å ha med meg og er utrolig takknemlig for alle de årene. Inger Lise Rasmussen, spesialrådgiver i Negotia Jeg var så heldig å få samarbeide tett med Jorunn gjennom mange år som forbundsleder i Negotia og i min periode som 2. nestleder i YS. Jorunn er en god samtalepartner. Hun har vært en jeg har kunnet gå til for å få råd i krevende saker. Hun er også veldig strukturert og alltid godt forberedt, og har en klar og tydelig form som inngir tillit. Jorunn er en både tøff og myk dame, som finner løsninger og lander på beina. – Det første jeg vil framheve da er at YS for tiden har medlemsvekst. I en tid hvor organisasjonsgraden synker, er det en bra prestasjon. Medlemstallet skyter ikke i været, men vi ser en økning. Og så er jeg stolt av at YS er en organisasjon som regnes med og lyttes til. En statsråd vi hadde som gjest på et møte en gang, sa at «det er så befriende å møte YS, for dere er ikke låst i tankegangen». Jeg har vært opptatt av at vi skal levere kvalitet, være uredde og framoverlent. – Kan du gi noen eksempler? – Vi var tidligst ute av alle med å gå inn for personlig pensjonskonto knyttet til innskuddspensjoner for ansatte i det private. Nå er det temmelig sikkert at både myndig­ hetene og alle andre går inn for det. En annen ting er den nye offentlige tjenestepensjonen som vi var med på å lande, som kommer våre medlem- mer i stat og kommune til gode. Jeg mener vi er bra frampå, vi er med på å prege arbeidslivet og samfunns­ debatten. Ingen robotfrykt Tider kommer og tider går. De heteste framtidsutsiktene akkurat nå handler blant annet om den digitale utviklingen og spørsmålet om i hvilken grad roboter overtar menneskenes plass i arbeidslivet. Dessuten om hva slags vilkår vi kan vente oss i framtiden. Løsere arbeidskontrakter, mer midlertidig arbeid og mer deltid … Det er mange scenarier som kan sette en støkk i noen hver. – Hva tenker pragmatikeren om det vi kan ha i vente? – Jeg synes i hvert fall ikke at vi skal se på framtiden som noe skrem- mende. Arbeidslivet har alltid endret seg, vi har alltid måttet tilpasse oss nye tider. Og jeg vil si at fagforenin- genes plass og rolle blir viktigere enn noen gang. Kanskje trengs det noen nye tilbud og tjenester til medlem- mene, og kanskje kan medlemskapet differensieres og målrettes mer. Men det grunnleggende må etter min mening handle om det kollektive. Det er tariffrettighetene som gir mulighet for dialog og påvirkning – både på den enkelte arbeidsplass og i samfunnsmessig forstand, sier Berland, og skynder seg å legge til: – I denne sammenhengen vil jeg også nevne prosjektet YS har hatt med de andre hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden – LO, Unio og Akademikerne – det siste året, om hva vi kan gjøre sammen for å fremme betydningen av å være orga- nisert. Det handler om bedre infor- masjon, mer kunnskap inn i skolene, mer fokus på den norske samar- beidsmodellen, og mange andre ting. Og – et stort poeng: Vi må gjøre dette i samarbeid med arbeidsgiver- nes organisasjoner. Jeg tror det ligger en nøkkel der. Nye eventyr? Nesten fire tiår har gått siden en kollega i banken brukte alle sine overtalelsesevner til å få Jorunn Berland til å mønstre på som lokal tillitsvalgt. Nå er karrieren i fagbeve- gelsen ved veis ende. Ferden i arbeidstakernes tjeneste endte med fem år på toppen av stigen, som leder for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Kontoret i Oslo er ryddet. Stafettpinnen sendes videre til nye koster. Etter et helt arbeidsliv som tillits- valgt sier 62-årige Jorunn Berland likevel ikke helt takk for seg. Pensjo- nistlivet frister ikke foreløpig. Virke- lysten er fremdeles for stor til det. Hun er klar for noe nytt. – Kan du gi en antydning om hvilken retning du sikter mot? – Hva det skal bli, vet jeg ikke ennå, men jeg har noen lunsjavtaler som venter. Jeg tenker at det er nå jeg har sjansen til å prøve noe annet. Det er en spennende tid som avsluttes, og en spennende tid som venter. n Tre om Jorunn Berland