Negotia | Magasin nr. 4 - 2018

N E G O T I A M A G A S I N – 4 / 2 0 1 8 1 2 utenfor arbeidslivet skal ha en jobb. På den ene siden må behovene til arbeidsgivere som ønsker kompetent arbeidskraft løses, men på den andre siden må mange som opplever å stå utenfor arbeidslivet, fordi de enten har en funksjonsnedsettelse eller har et hull i CV-en finne en arbeidsgiver som passer for dem. Da må ofte NAV ta flere virkemidler i bruk, og i noen tilfeller være villig til å bruke skjønn for å få den enkelte ut i jobb. I tillegg kan det være mange ulike barrierer som utdannelse, helsesituasjon, omsorgssituasjon eller språk som gjør det komplisert for dem som står utenfor arbeidslivet å komme inn. – Spørsmålet om hva som er de samlede barrierene for å folk i jobb, er noe vi er opptatt av å se på, bekrefter kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV. Han mener det vil være spesielt viktig å få modeller som identifiserer ulike former for barrierer som de som står utenfor arbeidslivet opp­ lever. Arbeidet med å utforme slike modeller er noe NAV skal jobbe med fremover. IA når ikke målet Statsminister Erna Solberg legger vekt på at det er viktig å få frem bedre løsninger for dem som står utenfor arbeidslivet og trekker frem IA-avtalen som et eksempel. Avtalen har eksistert i 17 år. Her mener hun at målet ikke har blitt nådd. – Det er et klart mål om at folk med nedsatt funksjonsevne skal inn i arbeidslivet, men det målet har vi ikke nådd. Derfor har vi satt i gang denne dugnaden, sier hun. Heller ikke seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret mener at IA-avtalens opprinnelige forutset- ninger er oppnådd, slik intensjonen har vært. – Nei jeg syns ikke målene i IA-avtalen er oppnådd, sier han. Røed har forsket mye på arbeids­ løshet og sykefravær i Norge. Han er klar på at IA-avtalen ikke har ført til at mange flere av dem som står utenfor arbeidsmarkedet har fått varige jobber. – Men jeg tror en god ting ved IA-avtalen har vært at partene i arbeidslivet har måttet ha jevnlige kontakt for å diskutere avtalen, sier han til Negotia magasin i etterkant av innlegget til statsministeren. Jobb mer enn økonomi Erna Solberg er klar på at regjerin- gens viktigste prosjekt er å skape et bærekraftig velferdssystem som inkluderer flere i samfunnet. Hun minner om at inkluderingsdugnaden selvfølgelig dreier seg om å skape økonomisk bærekraft fremover, men hun er også opptatt av viktigheten av å ha en jobb å gå til. – Jobb er utrolig viktig for den sosiale inkluderingen i vårt samfunn, sier hun, og legger til: – Derfor er målsettingen for oss at flest mulig kommer i jobb for å føle at de mestrer sitt eget liv, og derfor må vi tenke litt annerledes fremover. Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav vil identifisere de ulike barrierene som hindrer de som stor utenfor å komme i jobb. Arbeids og velferdsdirektør Sigrun Vågeng forsikrer at NAV jobber for fullt med å levere på inkluderingsdugnaden. Foto: Eivind W. Skifjeld. Målet med IA-samarbeidet er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobb- nærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Intensjonsavtalen for et mer inklude- rende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001. Gjeldende avtale ble undertegnet 4. mars 2014 og gjelder fram til og med 2018. IA-avtalen bygger på samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Det overordnede målet for IA-samarbeidet er videre nedfelt i tre delmål: 1) Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. 2) Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. 3) Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder (sett i forhold til 2009–tall). Kilde: regjeringen.no IA-avtalen skal fornyes FAKTA