Negotia | Magasin nr. 3 - 2019
N E G O T I A M A G A S I N – 3 / 2 0 1 9 1 5 TEKST OG FOTO: LIV HILDE HANSEN Arbeidstakerne blir stadig mer posi tive til fagforeningens rolle i samfun net, men uten at viljen til å bli medlem øker tilsvarende. Den nyeste utgaven av YS Arbeidslivsbarometer ble offentliggjort under Arendalsuka i august. Får det samme likevel Den vanligste årsaken til at ansatte velger å være uorganisert er at de likevel får de samme lønns- og arbeidsvilkår som sine kollegaer som er medlem. – Det er gledelig at et tydelig fler tall, og ikke minst de uorganiserte, støtter det arbeidet vi gjør. Men det gir ingen grunn til å klappe oss sjøl på skuldra for det, sier YS-leder Erik Kollerud. Han minner om at endringer ikke er noe som bare skjer. Det skapes og styres. – En arbeidslivsmodell med høy organisasjonsgrad og sterke, ansvar lige parter, har historisk sett sikret at endringer har kommet hele samfun net til gode. Vi skal fortsatt jobbe for å bevare og utvikle et arbeidsliv for alle, sier Kollerud. YS-lederen mener det viktigste bidraget er at det føres en politikk som underbygger den norske model len, og som igjen sikrer høy organi sasjonsgrad, likeverdige parter og et regulert arbeidsliv. Fagbevegelsen må tilpasse seg – Vi i fagbevegelsen må ta ansvar ved å tilpasse oss tiden vi lever i. Men også myndigheter og arbeids givere må bidra med det de kan. Alle har interesse av et sterkt og Støtter fagbevegelsen, men … stabilt trepartssamarbeid, sier Erik Kollerud. YS-lederen er fornøyd med at regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på tiltak som kan få flere til å melde seg inn i en fagforening. – Hvis folk ute på arbeidsplas sene får et mer passivt forhold til det å organisere seg, blir det et problem for hele den norske modellen. Den vanligste grunnen til at folk ikke er organisert – det at de får det samme likevel – er og blir et ømt punkt for oss. Så lenge vi står inne for en modell der tariffavtalene dekker alle ansatte, vil det finnes gratispassasje rer. Vår oppgave er å sørge for at disse blir færre, ikke flere. Tar ikke tillitsverv Skal fagforeningene kunne følge opp og forhandle om lønns- og arbeids vilkår, er de helt avhengige av å ha tillitsvalgte på plass ute i virksom hetene. I YS Arbeidslivsbarometer blir arbeidstakerne spurt om de kunne tenke seg å påta seg et tillits verv. En av tre svarer at de kanskje kunne tenke seg dette. Når det spørres om responden tene har eller har hatt tillitsverv, ser vi at pilene peker svakt nedover. Den vanligste årsaken er at folk synes det tar for mye tid, pluss at interessen for fagforeningsarbeid generelt er dalende. – En av våre aller viktigste oppgaver framover blir å finne ut hvordan vi kan tilpasse rollen som tillitsvalgt til det nye arbeidslivet, mener YS-leder Erik Kollerud. Mange bransjer gjennomgår raske omstillinger. Kravene til kompetanse øker. Det gjør også tempoet på mange arbeidsplasser. Samtidig skal de fleste tillitsvalgte kombinere vervet med sin vanlige jobb. Da havner de fort under press. – Det gir grunn til bekymring når flere tillitsvalgte sier de opplever at arbeidsgiver ikke legger godt nok til rette for utøvelsen av vervet. Arbeidsgivere som ikke ser nytten av gode rammebetingelser for de tillits valgte, vil oppleve større utfordrin ger enn andre når omstillingstakten stadig øker, sier YS-lederen. n Mange synes fagforeningene gjør en viktig jobb, men melder seg likevel ikke inn. Det går fram av YS Arbeidslivsbarometer for 2019. Årets funn. I august ble hovedfunnene i YS Arbeidslivsbarometer for 2019 lagt fram på Arendalsuka. Fra venstre: YS-leder Erik Kollerud, AFI-forsker Mari Holm Ingelsrud og AFI-forsker Arild Steen. ARENDALSUKA
RkJQdWJsaXNoZXIy Njc5Ng==