Negotia | Magasin nr. 2 - 2020

FAGAKTUELT N E G O T I A M A G A S I N – 2 / 3 – 2 0 2 0 2 5 Nils Blomhoff, advokat i Negotia Hjemmekontor som fast ordning Dersom bruken av hjemmekontor er en fast ordning, kommer forskrift om arbeid som utføres i arbeids­ takers hjem til anvendelse. Forskrif­ ten gir både presiseringer til – og unntak fra – arbeidsmiljøloven. Forskriften gjelder ikke for «kortvarig eller tilfeldig arbeid». Derfor kommer forskriften ikke til anvendelse der hjemmekontor anses som en del av en fleksibel arbeids­ tidsordning, benyttes sporadisk eller bare i en begrenset periode. Dersom hjemmekontor skal benyttes som en fast ordning, krever forskriften at arbeidsgiver og arbeids­ taker skal inngå en skriftlig avtale om hjemmearbeid i tillegg til den skrift­ lige arbeidsavtalen. Tilleggsavtalen skal minst omfatte opplysninger om omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstid for hjemmearbeidet, bestemmelser om arbeidstakers tilgjengelighet, varighet på avtalen, oppbevaring av dokumenter m.m. I forskriften gjøres det unntak fra flere av arbeidsmiljølovens bestem­ melser. Kapittel 2 om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, kapittel 3 om virkemidler i arbeidsmiljøarbei­ det (bortsett fra § 3-1 hvor det stilles krav til det systematiske HMS-arbeidet) og kapittel 4 om krav til arbeidsmiljøet gjelder ikke. I stedet heter det i første ledd i samme bestemmelse: «For å sikre at arbeidstakers sikkerhet, helse og velferd ivaretas skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforhol- dene er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet at arbeidstedet, arbeids­ utstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger». Det følger videre av forskriften at enkelte bestemmelser i arbeidsmiljø­ loven om arbeidstid ikke gjelder ved bruk av hjemmekontor som en fast ordning. Det fremkommer at almin­ nelig arbeidstid er 40 timer i uken (vil være 37,5 timer der Negotia har tariffavtale), at pålagt arbeidstid utover alminnelig arbeidstid er overtid og at arbeidstiden i løpet av en 4-månedersperiode ikke over­ stiger gjennomsnittlig 48 timer i uken inkludert overtid. Etter forskriften skal verne­ ombud og arbeidsmiljøutvalg blant annet ivareta arbeidstakerens interesser i spørsmål som knytter seg til den enkeltes arbeidsmiljø, men hverken arbeidsgiver eller verneom­ bud har tilgang til arbeidstakers hjemmearbeidsplass uten etter særskilt avtale. Hjemmekontor som kortvarig eller tilfeldig ordning I tilfellene hvor forskriften ikke gjelder, vil arbeidsmiljøloven som sådan gjelde, uansett arbeidssted. Det betyr at arbeidsgiver har plikt til å påse at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, både på arbeidsstedet og på hjemmekontoret. Noen problemstillinger knyttet til bruk av hjemmekontor Ved bruk av hjemmekontor, uavhen­ gig av om ordningen er fast eller kortvarig/tilfeldig, kan det dukke opp problemstillinger knyttet til yrkesskadedekning. Hvorvidt en skade som følge av en ulykke er dekningsmessig etter lov om yrkesskadeforsikring, avhenger av om skaden skjer i arbeid på arbeids­ stedet i arbeidstiden. Vilkårene åpner for en rekke tvilstilfeller når arbeidet skjer på hjemmekontor. Er arbeidsstedet kontorrommet eller kjøkkenbenken? Et annet spørsmål er hvordan skillet mellom «i arbeid» og private gjøre­ mål skal dras, all den tid utførelsen av ordinære arbeidsoppgaver og private gjøremål langt oftere gli over i hverandre på hjemmekontor enn på det ordinære arbeidsstedet. For å unngå uklarhetene som kan oppstå når man jobber fra hjemme­ kontor, og sett i lys av at de fleste ulykker skjer i hjemmet, så anbefales det å ta kontakt med arbeidsgiver for å avklare at nødvendig forsikrings­ dekning er på plass. Ved bruk av hjemmekontor kan det også være utfordrende å sikre at arbeidstiden til den enkelte overhol­ des, fordi skillet mellom arbeidstid og fritid glir over i hverandre. For mange vil økt bruk av hjem­ mekontor gjøre det lettere å få hver­ dagen til å gå opp. Arbeidstakerne kan oppleve økt grad av fleksibilitet, få mer ro, bedre tid til å fordype seg og bruke mindre tid på transport. På den annen side viser mange forskere til at ansatte har behov for den sosiale kontakten en felles arbeidsplass innebærer, både faglig og uformelt. Det bidrar til bedre samarbeidsrelasjoner, økt jobb- og teamtilknytning, og beskjeder flyter lettere fordi terskelen for å ta kontakt ikke er høy. Når det meste av kontakten foregår gjennom formelle møter på skjerm, er det vanskeligere å få til spontane faglige diskusjoner og det som oppleves som faglig påfyll. Forskere viser også til at det uformelle, det å slå av en prat ved kaffemaskinen, dele helgeopplevelser og glede seg over ting sammen, har stor verdi for mange. n REVISJON AV REGLENE Reglene om hjemmekontor er på noen områder utdaterte. Departementet har derfor varslet en revisjon av reglene.