Negotia | Magasin nr. 2 - 2020

N E G O T I A M A G A S I N – 2 / 3 – 2 0 2 0 2 3 Mest fordeler Det lyder forlokkende å kunne bestemme arbeidstiden sin selv, men kreves det ikke en god porsjon disi­ plin fra den enkelte også? Noen dager med jobbing som kun fyller en relativt kort kjernetid fører jo fort til mange timer som må tas igjen. – Er det en kjent problemstilling at ansatte sliter med å fylle opp time- regnskapet? –Nei, det vil jeg ikke si på gene­ relt grunnlag. At arbeidstid må tas igjen når man eventuelt ligger litt på etterskudd, er sjelden et problem så langt jeg har erfart. Det er heller motsatt; at ivrige arbeidstakere har plusstid i fleksitidsregnskapet som kan være vanskelig å få avspasert, sier Bjørg Anne Rynning. Hun er tydelig på at det er flest fordeler for de ansatte at det er flek­ sitid på arbeidsplassen. – Friheten den enkelte har til i større grad å legge opp arbeidsdagen sin selv, må ses på som en klar fordel. Småbarnsforeldre som både skal følge og hente barn i barnehage er én gruppe som åpenbart har nytte av denne friheten. Og andre grupper har andre behov for frihet. En annen viktig fordel er at man kan oppar­ beide avspaseringstid, noe som gir arbeidstakeren ytterligere fleksibilitet. Pass på overtiden Når det gjelder spørsmålet om hva som faktisk kan være en ulempe med å ha fleksitid, er det ett forhold Negotia-advokaten framhever som særlig viktig å være oppmerksom på. Det er at fleksitiden ikke blir en del av det som egentlig skulle vært overtid. – Men hvordan skiller man i praksis på hva som kan gjøres innen- for fleksitidens yttergrenser og hva som skal registreres som overtid? – Hvis du frivillig sitter lengre en dag for å kunne gå tidligere den neste, vil dette ikke være overtid. Men hvis du er nødt til å bli ferdig med arbeid, for eksempel på grunn av frister eller liknende, vil dette fort kunne defineres som overtid. En viktig pekepinn er at all overtid i utgangspunktet skal være pålagt, eller stilltiende samtykket til. Og da skal man ha overtidsbetalt allerede etter arbeid utover 7,5 timer per dag. God dialog med nærmeste leder er avgjørende i denne sammenhengen, sier Rynning. Ikke lov å stryke plusstimer Likevel er det ifølge Rynning ofte at ansatte har raust med plusstimer i fleksitidsregnskapet, som ikke uten videre er så lett å få tatt ut i avspase­ ring. – Hva gjør man med plusstimer som bare samler seg opp på fleksitids- kontoen? – Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstakeren har tid og rom til å avspasere plusstiden, for eksempel ved fordeling av arbeids­ oppgaver. Det beste er å være bevisst i forkant, slik at det underveis skilles mellom overtid og vanlig arbeid. Det bidrar til ryddighet og vil kunne hindre at det samles opp for mange timer. Og uansett skal plusstimer som er registrert i fleksitidsregnska­ pet aldri strykes, det har ikke bedrif­ ten lov til. – Kan plusstimer for eksempel gjøres om til overtid, slik at det utløser etterbetaling? – Hvis timene i realiteten er overtid, så kan man ta det opp med bedriften, gjerne via tillitsvalgte. Fleksitid skal være en ordning til beste for begge parter, og ikke inne­ holde elementer av utnyttelse noen av veiene, sier Bjørg Anne Rynning. Må avtales Negotia-advokaten minner også om at det må foreligge en avtale mellom partene på bedriften før fleksitid kan innføres. – Fleksitid kan ikke innføres ensidig av arbeidsgiver. Det er noe som med utgangspunkt i arbeidsmil­ jøloven må avtales mellom partene på den enkelte bedrift. Det er mulig å gjøre avtaler på individuell basis, men i et organisert arbeidsforhold er det naturlig at tillitsvalgte inngår særavtale på vegne av de ansatte. n • Inngåelse av avtale om fleksitid gjøres med hjemmel i arbeidsmiljølovens § 10-5. • Det kreves skriftlig avtale med tillitsvalgte, eller med den enkelte arbeidstaker. Fleksitid kan ikke bestemmes ensidig av arbeidsgiver. • Ordningen kjennetegnes ved at det er en kjernetid hvor alle ansatte må være til stede, og en ytre arbeidstidsgrense for oppstart og avslutning av arbeidsdagen. Dessuten opplegg for avspasering av plusstid. • Det skal skilles mellom fleksitid og overtid. • Arbeidsgiver har ikke lov til å stryke plusstimer i den enkelte ansattes fleksitidsregnskap. LES MER: Du finner mer utførlig informasjon om fleksitid på Negotias nettside. Se under fagartikler eller bruk søkefeltet. FAKTA Bjørg Anne Rynning, advokat i Negotia.