Negotia | Magasin nr. 2 - 2018

N E G O T I A M A G A S I N – 2 / 2 0 1 8 5 TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Rizvic fra Skien er ungrepresentant for Negotia Region Sør. Hun har allerede sju år bak seg i arbeidslivet. Fem av dem som engasjert Nego- tia-medlem. Og så studerer hun menneskerettigheter på deltid. Stemmer det ikke at unge er mer individuelle enn solidariske? – Det varierer. Jeg kjenner mange som ikke aner hva en fagforening er, og som tenker at alle rettighetene vi har i arbeidslivet og samfunnet bare «er der » . Vi er kanskje litt bort- skjemt. Men jeg tror det er forskjell på unge, akkurat som det er på eldre. Hva sier du når du for eksempel står på vervestand og møter skole- elever på Arendalsuka? – At de må tenke over hvorfor vi har det så bra i Norge, og at vi må ta vare på rettighetene. Og så sier jeg at alle kan få behov for hjelp i arbeids- livet. Det får du hvis du er organi- sert. Det er de tradisjonelle verdiene som er viktigst. Hva er bakgrunnen for ditt eget engasjement? – Jeg har alltid vært bestemt og litt sta. Mamma har alltid sagt at jeg kommer til å bli politiker. Jeg synes det er viktig å si hva man mener, ikke bare føye seg etter andre. Jeg sier ifra, og står for det. Det kan vel ha sin pris å være ærlig og bestemt også? – Jo, men sånn må det være. Det handler heller ikke bare om å stå på sitt, men å bidra med det man tenker. Pluss at man må lytte, det er like viktig det. På årets regionsmøte i Sør, presenterte du temaet maktforhold på arbeidsplassen på vegne av Ung. Hvorfor dette temaet? – Utgangspunktet var metoo-kam- panjen. Makt og maktmisbruk handler om hele spekteret – fra ubevisst bruk av hersketeknikk til grov trakassering. Det er viktig å være bevisst på hvordan vi kommu- niserer og oppfører oss. I Negotia-sammenheng har du vært både på regionsmøte og landsmøte. Hvordan har du blitt tatt imot? – Veldig bra. Jeg trodde det skulle være mer formelt, mange menn med slips og sånn. Men det er åpent og inkluderende i Negotia. Jeg kan ringe forbundslede- ren hvis jeg vil. Det er bra! – Du studerer menneskerettigheter. Hvorfor slo du inn på det? – Jeg brenner for rettferdighet og medmenneskelighet, og vil bidra til å gjøre en forskjell. Er også aktiv i Røde Kors. Bakgrunnen min teller nok også en del. Familien kom som flyktninger fra Bosnia da jeg var fire år. Hva slags jobb tenker du deg i framtiden? Noe med organisasjoner. Kanskje fagforening? Kanskje i Negotia? Det hadde vært noe, avslutter Ena Rizvic. Bortskjemt? – Mange unge tenker at alle rettighetene vi har i arbeidslivet og samfunnet bare er der. Vi er kanskje litt bortskjemt, sier Ena Rizvic. Kort & Godt Ena Rizvic (26) • Negotia-medlem og ungrepresentant i region Sør • Deltidsstudent i menneskerettigheter på Bjørknes UNG OG BEVISST Arbeidstaker­ organisasjoner spør ofte hvordan de skal nå fram til flere unge. Ena Rizvic mener det er de tradisjonelle verdien som teller.