Negotia | Håndbok i lokale lønnsforhandlinger Spekter 2018

48 Det kan også være saklig å avlønne ansatte forskjellig på grunn av personlige pre- stasjoner, ansiennitet, utdanning og erfaring. 2. Er forskjellsbehandlingen et egnet virkemiddel for å oppnå formålet? Å bruke lønn som virkemiddel kan ofte anses som et egnet virkemiddel for å re- kruttere og beholde nødvendig kompetanse. Det er viktig å undersøke om dere bruker lønn som virkemiddel på samme måte overfor både kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. Generelt kan det se ut som om det er en tendens i arbeidslivet til at en overfor kvinnedominerte yrker heller nedjusterer eller gir dispensasjon fra kompetansekrav for å fylle stillinger, snarere enn å heve lønnen for å tiltrekke seg søkere med riktig kompetanse. 3. Er forskjellsbehandlingen nødvendig for å oppnå formålet? Å bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere eller beholde viktig kompetanse kan ofte anses for å være nødvendig. Dette vil særlig være tilfellet for spesielt attrak- tive kandidater eller hvis det er stor konkurranse om arbeidskraften. Markedsverdi kan anses som et kjønnsnøytralt kriterium i henhold til likestillings- loven. Med andre ord, å avlønne ansatte ulikt fordi de har ulik markedsverdi, noe som igjen gir seg utslag i ulik forhandlingsstyrke overfor den enkelte arbeidsgiver, kan være saklig. Imidlertid vil arbeidsgivers begrunnelse for å bruke lønn som vir- kemiddel for å rekruttere eller beholde ansatte måtte vurderes ut fra de konkrete forholdene på arbeidsmarkedet. Det vil måtte vurderes om det er et nødvendig virkemiddel, eller om arbeidskraften kunne vært sikret på andre måter. Som arbeidsgiver bør en være oppmerksom på at arbeidssøkeres og arbeidstake- res ulike markedsverdi kan føre til systematiske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Foreløpig oppsummering Nå kan dere ha kommet fram til at det er en lønnsforskjell, at lønnsforskjellen skyldes kjønn, men at formålet er saklig og lønn som virkemiddel er både egnet og nødvendig. Det siste punktet blir derfor å vurdere hvorvidt lønnsforskjellen er et uforholdsmessig inngrep overfor den/de som avlønnes lavest. 4. Er forskjellsbehandlingen et ikke uforholdsmessig inngrep overfor den som blir forskjellsbehandlet? Hvorvidt lønnsforskjellen er et uforholdsmessig inngrep overfor den/de som blir lavest lønnet, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det skal foretas en interesseavveining. Hensynet til den som forskjellsbehandler og dennes begrun- nelse for handlingen, skal veies mot hensynet til likestilling og de konsekvenser handlingen får for den/de som blir forskjellsbehandlet.