Negotia | Magasin nr. 1 - 2019

N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 9 9 psykisk syk person har du anten- ner for dette, sier May. Starten på Mays liv begynte med en mor som var innlagt på psykiatrisk sykehus. May ble tidlig overlatt til seg selv og utryggheten vokste. I oppveksten dreide livet hennes seg om hennes syke mor. Ingen stilte henne spørsmålet om hvordan May hadde det. Da hun var 15 prøvde hun å ta sitt eget liv med piller. Hun har famlet i usikkerheten, redselen og måtte bli godt voksen og mangt et møte med smerte, før hun skjønte at hennes eget liv kunne ha en dypere mening. En mening som innebar å hjelpe andre til å se sin egen situasjon – og gjøre noe med den. Samme metode Det er den samme metoden hun bruker når hun jobber som coach i Norge, på ledere i næringslivet og med ungdommer. Hun må treffe en nerve. Først da kan det gjøre en forskjell. Men det er ikke like raske coaching-konsultasjo- ner hjemme som her i Uganda. Hjemme har hun bedre tid. Her i Uganda har hun kun to uker i året. Da skal både lærere og elever ved to ulike skoler i to ulike deler av landet få coaching. May tar ut ulønnet permisjon fra jobben i MHWirth for å gjøre dette. Helt uten å tjene en krone. Det er hennes form for bistand. Ville egentlig bli jordmor May ville egentlig bli jordmor, men føler hun forløser like mye ved å jobbe med coaching. Hun har den høyeste coachingutdannelsen som finnes i Norge. Utdannelsen er inter- nasjonalt anerkjente metoder som er de samme som benyttes både i Norge og utlandet blant annet når man coacher ledere. Dette kalles effektiv NLP (nevrolingvistisk programmering) og Psykologi – hvor May har en mastergrad og sertifise- ring i dette. Utdannelsen tilfreds­ stiller de internasjonale kriteriene ved The Association for Neuro-Lingvistic Programming. Noe av kunsten er å stille de åpne spørsmålene og å tørre å la de stille pausene være der. Hun husker en Ungdommene ved Youth Center starter dagen på skolen med en kopp grøt. De bor i slummen, og for mange er skolen det eneste stedet de spiser ordentlig mat. gang da hun utfordret en som prøvde å gjøre henne underlegen på et møte hvor hun presenterte noe for avde- lingen. Han stoppet henne midt i presentasjonen og sa at ingen skjønte hva hun snakket om. Da hadde hun to valg. Enten å unnskylde seg eller å stille et åpent spørsmål tilbake for å få ham til å forklare. Hun valgte det siste. Hun tok et skritt tilbake, trakk pusten og spurte resten av møte­ deltagerne om de hadde samme oppfatning. Det viste seg at de andre hadde skjønt det. Så ba hun mannen om å forklare hva det var han ikke forsto. Da ble det stille. – Jeg merker at maktmennesker med dårlige intensjoner holder seg langt unna meg, sier hun og ler. Hun bruker deler av de metodene som brukes ved ledelsescoahcing i vestlige land her i Afrika. – Det er i mellomrommet mellom mennesker vi kan gjøre en forskjell. For å sitere Per Fugelli, er mennesker menneskets helsekilde, sier May Ruud Tennebø. n REPORTASJE