Negotia | Magasin nr. 1 - 2019

N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 9 8 liten og hadde liten tro på seg selv, slik at hun ikke evnet å ta inn kunn- skap på skolen før hun ble voksen. Derfor er hun så overbevist om at det er viktig å hjelpe ungdommene med mental trening, slik at de kan mestre en skolegang og få høyere utdannelse. Minst én tåre Listen er lang med navn på alle May skal coache de to dagene hun er på ungdomssenteret. Hun må være effektiv. Men 15 minutter med hver er bedre enn ingenting. Hun har sett resultater av det. Når tårene kommer, har de åpnet opp. Som May sier, må hun ha en følelsesmessig reaksjon, som for eksempel én tåre, for at det skal fungere. Coachingen skal nå dypt inn. Men for at den skal nå inn, må den altså komme forbi veggen av de destruktive og vonde følelsene. Hun kan se at ansiktene til de hun coacher forandrer seg, av og til etter kun 15 minutter. May jobber med å utfordre og sette krav og samtidig gi kjærlighet og omtanke som skal så troen på at de kan nå et mål de setter seg. Ungdommene lever under vanske- lige forhold. I jordhytter i slummen. Det er utfordrende å forestille seg en bedre fremtid her. Gammelt tanke- sett har slått rot i kulturen og skaper mange utfordringer for ungdom- mene. May håper hun kan hjelpe dem til å se sin egen situasjon – og gjøre noe med den. – De beste lederne – Disse ungdommene er de sterkeste. Jeg tror de kan bli gode lederne. De har endringsvilje og drømmer stort. De vil bli leger og presidenter. Å ha drømmer er viktig. Jeg har troa på dem, sier May om de hun coacher. Til tross for at ungdommene lever under forhold som ingen burde leve under, står de opp hver morgen og går på skolen. De vil noe med livet. De ønsker ikke et liv på gata, der de var før de ble plukket opp av programmet til Child Restoration Outreach. Nå ser de at det er håp. Andre som har vært i det samme utdannelsesprogrammet, har blitt advokater og leger. På veggen inne på lærerværelset henger bilder av uteksaminerte studenter. Problemet er at de tøffe forholdene ungdommene lever under av og til innhenter dem og bringer frem håpløsheten. Mange dropper ut av skolen. De mister håpet. Det er her May mener hun kan gjøre en forskjell. Ved å coache dem til å få tro på seg selv og sine evner. Ved å minne dem på hvor sterke de er som står i det de står i hver eneste dag. Denne styrken mener hun de kan bruke for å nå målet og drømmene sine i stedet for å gjemme seg bak elendigheten og motta medfølelse og bistand. – Penger hjelper dem ikke. De må gjøre jobben selv, sier May. Prøvde å ta livet sitt May har et blikk for mennesker. Hun er topptrent på å se dem. Hun mener selv at det skyldes oppveksten med en mor som hun måtte trø varsomt rundt. Helt siden hun var liten har hun måttet forholde seg til andres sinnsstemnin- ger. Det har hun god bruk for nå som hun jobber med coaching. Hun er selv et bevis på at coaching nytter. – Når du er vokst opp med en Her innenfor CROs port finner barna trygghet, lek og en pause fra livet på gata. Klarer de å holde seg borte fra gata til de er tenåringer, får de fortsette på Youth Centre noen kilometere lenger unna. Skolen jobber med å skaffe sponsorer som kan betale for skolegangen deres. REPORTASJE