Negotia | Magasin nr. 1 - 2019

N E G O T I A M A G A S I N – 1 / 2 0 1 9 6 May Ruud Tennebø fører mennesker trygt gjennom essensiell indre smerte. Etter det kan de strekke seg mot drømmen. Enten det er gateungdom i Uganda eller en administrerende direktør i oljebransjen. TEKST OG FOTO: BIRTE HEGERLUND RUNDE – Å redde oljebransjen blir for stor oppgave. Jeg har mer tro på at jeg kan være med og redde Afrika. May Ruud Tennebø er en liten og nett dame fra Kristiansand med blondt halvlangt hår og et åpent ansikt som lyser av mildhet. De smilende øynene bærer på mange historier. Både sin egen og andres. Hjemme i Kristiansand er hun innkjøper i oljeteknologibedriften MHWirth og tillitsvalgt i Negotia- klubben der. Her i Uganda, som hun har reist til hvert år i seks år, er hun May Coach. Hun er her for å hjelpe folk til et bedre liv. Med ord. Ikke penger. Hvordan? Håp om en fremtid Klokka er ti på morgenen. De tredve varmegradene kjøles ørlite grann ned av den svake brisen som ligger over Mbale, en liten by åtte timers kjøretur fra hovedstaden Kampala i Uganda. Sola står høyt på himmelen og de få skyene kan ikke dempe den sterke sola rett under ekvatorlinja. Vi kjører inn en humpete jordvei i slumområdet Mbale. Porten åpner seg og Koko, en tidligere gategutt som ingen har klart å finne noen slektninger til, får lov til å bo her på Youth Center – skolen som skal gi ungdommen fra slummen håp om en fremtid. Coco smiler og de snille øynene lyser opp når han får se May stege ut av Toyota Hiacen. – May Coach! Hello!! Et kritthvitt smil åpenbarer seg og to brune armer legger seg rundt halsen på May idet hun stiger ut av bilen inne på gårdsplassen. Dette er ungdomsavdelingen til gateskolen Child Restoration Outreach (CRO) som ledes av Christine Kamiti og noen lokale lærere og frivillige. Åpner følelsene Inne fra murhuset der ungdommene har skole, hører vi høy, flerstemt lovsang som i en gospelkirke. Skole- dagen har begynt. Den lokale MayCoach-læreren John Longora starter alltid med å ta frem gitaren og lar ungdommene få åpnet følel- sene sine med sang. Håpet er viktig i håpløsheten. Det er mye følelser - Du må tåle å stå i smerten May Ruud Tennebø har funnet en måte å nå inn til ungdommenes hjerter, bak den harde muren de har bygget for å beskytte seg mot den farlige verden de lever i. Hun har brutt seg gjennom mange lag med skall. Lag på lag med både bitterhet, sinne, sorg og skam. May tror vi har vi noe å lære fra gateung- dommen her i velferdstaten Norge. Vi må tørre å møte vår egen smerte og sårbarhet slik at vi kan evne å mestre et samfunn i stadig endring.